Nyhetsartikkel

Soppskogens aristokrat

Publisert 01.10.2014

Denne soppen har du neppe sett før. Osloslørsoppen lever ikke noe annet sted i verden enn rundt Oslofjorden, og viser seg bare ved helt spesielle anledninger. Som nå i høst. 

 
Forskerne jubler over en bra sesong for denne ellers nokså lysskye skapningen: Osloslørsopp (Cortinarius osloensis CR) er en særnorsk sopp, og en av de virkelig store aristokratene innen soppverdenen. Med flere funn i høst er den nå kjent fra åtte lokaliteter i Oslo-Asker-Ringerike-området.  Foto © Balint Dima/NINA
Forskerne jubler over en bra sesong for denne ellers nokså lysskye skapningen: Osloslørsopp (Cortinarius osloensis CR) er en særnorsk sopp, og en av de virkelig store aristokratene innen soppverdenen. Med flere funn i høst er den nå kjent fra åtte lokaliteter i Oslo-Asker-Ringerike-området. Foto © Balint Dima/NINA

–Forholdene i høst har vært ideelle for mange av de uvanlige soppartene vi er på jakt etter, forteller Tor Erik Brandrud, forsker i NINA og en av NINAs soppeksperter. 

En av soppene Brandrud refererer til er osloslørsopp (Cortinarius osloensis). Osloslørsoppen er ikke registrert noe annet sted i verden enn på noen få kalkrygger langs indre Oslofjord og Tyrifjorden, og regnes som en av de sjeldneste slørsoppene i Europa. 
 

Oslos “urnatur” 

Sammen med flere andre rødlistete sopparter lever Osloslørsoppen i kalklindeskog, en naturtype som er nesten like sjelden som soppen selv. I den varme perioden etter siste istid dominerte disse skogene store deler av området. Men som en følge av at mye av naturen har endret seg siden og byene har vokst fram, står det i dag kun små restforekomster igjen. 

–De eldste lindetrærne vi har rundt oss er kanskje så mye som 6000-7000 år gamle, sier Brandrud.

Lindetrær er nemlig “udødelige”, i følge forskeren. Når en stamme går over ende kommer det alltid nye skudd fra rota. Til gjengjeld har lind nesten ingen evne til å spre seg til nye lokaliteter. Derfor er lindeskogen også svært sårbar.  

Osloslørsoppen kan antas å ha vært i området like lenge som kalklindeskogen.  Den lever i tett samliv med lind, og danner det som kalles mykhorriza, eller sopprot. Soppen beskytter treet mot parasitter, og bidrar med vann og næringsstoffer som treet selv ikke er i stand til å ta opp. Til gjengjeld får den næring i form av sukker fra treet. 

 

Forskere på soppjakt

NINA følger utviklingen i bestandene gjennom overvåkingsprogrammet for kalklindeskog. Siden Norge utgjør hovedområdet for kalklindeskog i Europa har vi et spesielt, internasjonalt ansvar for å ta vare på skogen. Både som naturtype og som hotspot-habitat for spesielle arter. 

Men selv om de vet hvor de skal lete er osloslørsoppen et sjeldent syn, selv for ekspertene. Både temperatur og fuktighet må være akkurat “riktig” for at soppen skal titte fram fra skogbunnen. Enkelte steder kan det gå opptil ti år mellom hver gang den registreres. 
 

Soppfunn festes til papiret, og forskerene har sikret seg verdifulle overvåkingsdata om nasjonalt-internasjonalt kritisk truete arter. Foto © Olav Skarpaas/NINA.
Soppfunn festes til papiret, og forskerene har sikret seg verdifulle overvåkingsdata om nasjonalt-internasjonalt kritisk truete arter. Foto © Olav Skarpaas/NINA.

 

Kortvarig fest

–Dette er en av de virkelig store aristokratene innen soppverden, sier Brandrud. Den viser seg kun ved ekstra festlige anledninger, som i år. 

Festen er imidlertid kortvarig. Senhøsten senker seg, bladene faller og soppsesongen er på hell. Forskerne må nå ta fatt på ryddejobben.  Årets fangst skal behørig beskrives og dokumenteres, en tidkrevende prosess. 

Blant funnene er det ting som tyder på at det finnes flere aristokrater i disse kalklindeskogene enn de vi hittil kjenner til. 

–I år som dette oppleves kalklindeskogen som et overflødighetshorn av sjeldent mangfold, og slutter aldri å overraske, sier Brandrud. Vi er ganske sikre på at vi nå har “napp” på minst én ytterligere, særnorsk art her som skal beskrives som ny for vitenskapen, men først må den dokumenteres genetisk med DNA-strekkoding. 

–Kanskje den blir hetende “reliktslørsopp”, som henspiller på tilknytningen til de urgamle restforekomsteneav lindeskog, avslutter Brandrud. 
 


"Reliktslørsopp". Denne arten ble funnet på to lokaliteter i 2014, og er trolig ny for vitenskapen. Nå venter forskerne på en genetisk analyse for å få en endelig bekreftelse på om den virkelig er ny og ukjent. Sannsynligvis er arten eksklusivt knyttet til våre kalklindeskoger, som osloslørsoppen. Her har den trolig ventet i 6000-8000 år på å bli oppdaget, så den greier sikkert å vente noen måneder til for å få et endelig, korrekt, vitenskapelig navn. Foto © Balint Dima/NINA.
 

 

Kontaktperson 

Tor Erik Brandrud
 

Overvåking av kalklindeskog

NINA leder overvåkingen av truete arter i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold gjennom ARKO, der det fokuseres på hotspot-habitater; natur med et høyt innhold av truete arter og øvrige rødlistearter. Her inngår også kalklindeskog. 

Målet med kartleggingen og overvåkingen er å gi informasjon om stedfesting og verdiklassifisering av viktige områder for biologisk mangfold, undersøke endringer i biologisk mangfold over tid og årsakene til endringene, og komme med forslag til tiltak og oppfølging av disse.

Hotspot-habitater er særlig egnet for overvåking av truete arter. I kalklindeskogen forekommer mer enn 50 truete arter som helt eller nesten helt er knyttet til denne naturtypen (kalklindeskogsarter). Ved å overvåke et utvalg av kalklindeskogene og deres spesialiserte sopper kan man således skaffe representative data om tilstand og utvikling av mer enn 50 truete arter. Her kan man ta pulsen både på de kjente forekomstene, og også fange opp nye.

I alt 30 tilfeldig utvalgte kalklindeskoger i Oslofjordsområdet registreres gjennom tre år i hvert overvåkingsomløp. Gjennom dette håper man å fange opp minst én, god soppsesong. Første overvåkingsomløp startet i fjor, og mange nye forekomster av både sterkt og kritisk truete arter er allerede fanget opp. Med årets soppfest er målsettingen om å fange opp minst én god sesong der kalklindeskogssoppene viser seg fram allerede oppnådd for denne gang.

 


Indigoslørsopp (Cortinarius eucaeruleus) er en annen kalklindeskogsart som også har deltatt på festen under de urgamle lindetrærne i høst Foto © Olav Skarpaas/NINA.

 


Ladegårdslørsopp (Cortinarius cordatae CR), en sjeldenhet kun kjent fra fire lokaliteter i Oslo-Asker-Ringerike-området, - og én kalklindeskogslokalitet fra Sverige. Her fra “Ladegårdsøen”, som er et gammelt navn på Bygdøy. Foto © Balint Dima/NINA.

 

Les mer om kalklindeskog og osloslørsopp

 

   Motta nyhetsbrev fra nina