Nyhetsartikkel

Naturen i Oslo er verdt milliarder

Publisert 03.05.2015

Norske forskere har satt en prislapp på urban natur for at vi skal forstå hvor uvurderlig den er for oss.

Frognerparken. Foto: Oriol Salvador/Flickr - CC BY-NC-ND 2.0
Frognerparken. Foto: Oriol Salvador/Flickr - CC BY-NC-ND 2.0

Fin natur. I tillegg til olje, er det liksom det som er greia til Norge. Fjorder og fjell. Villreinflokker over Hardangervidda. Nordlys. En elg som kaver i laussnø. Fisk og fuglefjell. Fin utsikt og folketomme skoger.

At alt dette er verdt milliarder høres rimelig ut. Men naturen i Oslo – er den noe å snakke om?

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor høye summer vi kom opp i.

Det forteller David Barton, som er økologisk økonom ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med flere andre forskere har han prøvd å regne ut hva noen av Oslos urbane økosystemtjenester er verdt.

Økosystemtjenester er helt kort sagt tjenester og goder naturen produserer, som vi mennesker drar nytte av. Flere av disse er av den livsnødvendige sorten: Naturen gir oss rent vann, mat på bordet – den tar opp CO2 og frigjør oksygen.

– Jeg tror mange som lever midt i Oslo føler at de ikke er avhengig av naturen de har rundt seg. Særlig siden maten ofte er produsert langt unna, sier David Barton.

Naturen har likevel nok å gjøre – også i byen. Jorda samler opp regnvann og hindrer flom. Trærnes røtter binder jorda, slik at store vannmengder ikke skyller den vekk. Vegetasjon demper støy og samler opp forurensende partikler, slik at luften blir reinere.

Torshov, Oslo. Foto: Wan Neg/Flickr - CC BY-NC-SA 2.0Natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning. Bilde er fra Torshov. Foto: Wan Neg/Flickr

Den viktigste kilden til naturopplevelser

I denne verdivurderingen valgte imidlertid forskerne å fokusere på en annen sjanger av urbane økosystemtjenester – nemlig tjenester knyttet til rekreasjon og psykisk og fysisk helse. Samfunnsviter Rasmus Reinvang i VISTA analyse – som også har jobbet på prosjektet – forklarer at det er her de største verdiene innen urbane økosystemtjenester ligger. Ganske enkelt fordi det er dette som er mest verdt for folk flest.

– 80 prosent av Norges befolkning bor i byer eller tettsteder. Det betyr at natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning.

For oss som bor i et land med så mye spektakulær natur kan det være lett å glemme den naturen vi lever med til daglig. De trærne vi går forbi på vei til bussen. Parken vi soler oss i om sommeren. Vi kaster lange, vellystige blikk mot naturen vi mesker oss med i ferien – og glemmer hverdagsnaturen vi våkner opp ved siden av hver dag.

En rekke studier peker imidlertid på at den naturen vi omgir oss med til daglig gjør mye godt for helsa. I Danmark har forskere observert nedgang i selvrapportert sykdom hos folk som bor mindre enn en kilometer fra grønne områder, sammenliknet med de som bor lengre unna. I USA har man sett reduksjon i overvekt hos barn som bor innen 500 meter fra parker eller andre uteareal. En annen amerikansk studie viste at barn med ADHD hadde mindre symptomer i åpne grøntområder med trær, særlig sammenliknet med lekeplasser innendørs.

– Det er viktig å huske på at naturen ikke bare er habitat for andre arter, den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker, sier David Barton.

– Selv om det er liten tvil om at grønnstrukturen i Oslo er viktig for folkehelsa, har vi ikke gode metoder for å verdsette denne økonomisk.

Det er viktig å huske på at naturen ikke bare er habitat for andre arter, den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker. Bildet er tatt i Svartdalen i Oslo. Foto © David Barton/NINANaturen er ikke bare habitat for andre arter, den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker. Bildet er fra Svartdalen. Foto © David Barton/NINA

Milliardregnestykke

Forskerne måtte derfor gå noen omveier for å sette en verdi på trivselseffekten av grønt areal. I Oslos byggesone finnes det omtrent 28 kvadratkilometer med grønne områder, fordelt på over 500 steder. Forskerne undersøkte først hvor mye en leilighet økte i verdi hvis den lå i nærheten av parker, kirkegårder, fjorden eller markagrensa.

– Et lavt anslag for merverdi av leiligheter i Oslo kommune med nærhet til grønne områder var 19 milliarder. Da har vi ikke tatt med eneboliger og rekkehus i beregninga, sier Barton.

Dernest gikk forskerne gjennom 20 utenlandske studier, der folk ble spurt om hva de var villige til å betale for at urbane grøntområder skulle vernes eller oppgraderes. Ut fra disse kom de fram til en gjennomsnittssum, som de justerte i forhold til norsk inntektsnivå, størrelsen på hvert grøntareal og befolkningstettheten i Oslo.

– Et forsiktig anslag på verdien av grøntarealet i Oslos byggesone er da på om lag 1 milliard per år, forklarer Barton.

Nye undersøkelser gjorde at forskerne også visste at voksne Osloborgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. For å finne ut hva disse timene er verdt gjorde forskerne et par overslag.

– Vi kan tenke oss at fritid brukt i skogen bare er trening og at alternativet er å betale for treningssenter. Ut fra det kan vi anslå at timene i marka er verdt omtrent 2,7 milliarder i året, forklarer Barton.

– Dersom vi antar at alternativet til fritid er lønnet arbeid blir verdianslaget hele 13,3 milliarder kroner. Det viktigste her er kanskje ikke akkurat hvilket tall som er riktig. Poenget er heller å vise at det er snakk om verdier i milliardklassen.

Voksne Osloborgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. Bilde er fra Sognsvann. Foto: Robert Cross/Flickr - CC-BY-NC-ND 2.0Voksne Osloborgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. Bilde er fra Sognsvann. Foto: Robert Cross/Flickr 

Trærne er våre medborgere

Den siste verdivurderingen forskerne gjorde var på bytrær.

– Her fokuserte vi bare på trær som er mer enn fem meter høye. Det er anslått mellom 0,7 og 1,2 millioner trær av denne størrelsen i Oslo by, basert på lasermåling fra fly.

David Barton innrømmer at han hadde noen personlige motiver for å ta med trærne i beregninga.

– I mitt nabolag på Nesodden har jeg opplevd at gatetrær som har betydd mye for meg har blitt hugd ned, sier Barton.

– Det var viktig for meg å peke på at hver Osloborger deler byrommet med en eller to store trær. De er våre medborgere. Mange av dem var der før du ble født og vil kunne leve også etter at du er borte. Trær som står i forsteder nå, vil bli bytrær når Oslo vokser seg større. De har en stor verdi både i seg selv og for felleskapet som helhet.

For å finne trærnes verdi brukte Barton kommunens takstmodell. Du må nemlig betale økonomisk erstatning til Oslo kommune dersom du skader et bytre på kommunal grunn.

– Vi har gjort et tankeeksperiment: Hva om erstatningsansvaret også gjaldt for trær på privat grunn eller annen offentlig eiendom?

Barton forklarer at erstatningstaksten avhenger av blant annet treets alder og estetiske kvaliteter. Siden forskerne ikke hadde inngående kunnskap om hvert enkelt bytre, brukte de en gjennomsnittlig verdi på om lag 40 000 kr.

– Ut fra det kan vi anta at det totale erstatningsansvaret er på mellom 28 og 42 milliarder kroner. Tallet varierer så mye fordi vi ikke vet nøyaktig hvor mange trær på over fem meter som finnes i byggesonen, forklarer David Barton.

Befolkningsvekst i Oslo vil gjøre at de grønne strukturene blir enda mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. Foto: Jechstra/Flickr - CC BY-NC-ND 2.0Befolkningsvekst i Oslo vil gjøre at de grønne strukturene blir enda mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. Foto: Jechstra/Flickr 

Millionby om få år

Oslo er i toppen blant de aller raskest voksende byene i Europa, og dersom prognosene slår til vil Norges hovedstad passere 800.000 innbyggere i 2027. Rundt år 2040 kan innbyggertallet i Oslo passere en million innbyggere, dersom veksten fortsetter i omtrent samme tempo som nå.

– Vi må sørge for at byene våre blir både mer klimavennlige og mer klimarobuste mens de vokser. Da er det viktig å ta vare på økosystemtjenestene våre, slik at vi slipper å bruke kunstige løsninger, sier samfunnsviter Rasmus Reinvang.

Han er enig i at tallene i dette prosjektet er hypotetiske, men mener de likevel er viktige.

– Hvis man ikke har tall å slå i bordet med, blir grønne områder veldig fort handlet bort når utbyggingspresset er stort – slik som i Oslo.

David Barton påpeker at vi likevel må akseptere å miste noe av de grønne områdene når byen vokser.

– Men da er det ekstra viktig at økologiske verdier er synlige, slik at vi vet hva vi må verne om og hva vi kan gi slipp på til andre byformål, sier Barton.

– Paradokset er at befolkningsvekst også gjør at de grønne strukturene blir mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. De fremtidige verdiene er derfor mye høyere enn de vi har beregnet nå, skyter Reinvang inn.

Kontaktperson: David Barton 

Referanser:

NINA rapport 1113: Naturen i Oslo er verdt milliarder. Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur

NINA report 1114: Economic valuation of ecosystem services for policy. A pilot study on green infrastructure in Oslo

NINA rapport 1115: Materials and methods appendix for valuation of ecosystem services of green infrastructure in Oslo

   Motta nyhetsbrev fra nina