Nyhetsartikkel

Avlsprogrammet for fjellrev gir ringvirkninger

Publisert 06.05.2015

Ti år etter at en fjellrev fra Lierne ble hentet inn til avlsprogrammet for fjellrev, vandret barnebarnet hennes tilbake. Snart har halvparten av fjellrevene i Norge bakgrunn fra avlsprogrammet.

En av fjellrevene som ble satt ut på Hardangervidda i vinter. Foto: Arild Landa.
En av fjellrevene som ble satt ut på Hardangervidda i vinter. Foto: Arild Landa.

Det siste tiåret har det blitt gjort en formidabel innsats for å hjelpe den utrydningstruede fjellreven tilbake på fote igjen. Avlsprogrammet (se faktaboks nederst i saken) har vært det mest suksessfulle tiltaket.

Siden 2006 har 271 fjellrev fra avlsprogrammet blitt satt ut i forskjellige fjellområder. Mange av disse har etablert seg og gitt opphav til et stort antall fjellrever født i det fri.

–   Det gikk fortere enn vi hadde trodd, spesielt på Dovre, sier fjellrevforsker Arild Landa i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

På Dovre og Finse, som var de stedene forskerne startet å sette ut fjellrev, er det nå etablert reproduserende bestander.

–   Vi har fått det til på Dovre og Finse, nå står Hardangervidda for tur, sier han.

For hundre år siden var Hardangervidda et viktig leveområde for fjellreven. Forskerne startet imidlertid med å sette ut fjellrev i de områdene som ble vurdert som best egnet, og det kan bli mer utfordrende på Hardangervidda enn det har vært på Dovre og Finse.

–   På Hardangervidda er det mer rødrev og vi forventer at det vil bli vanskeligere å få fjellreven til å etablere seg der, selv om potensialet er stort, forklarer Landa.

(saken fortsetter under bildet)

Fjelloppsynsmann  Georg Gjøstein under utsetting av fjellrev på Hardangervidda i vinter. Foto: Arild Landa.

Fjelloppsynsmann Georg Gjøstein under utsetting på Hardangervidda i vinter. Foto: Arild Landa.

 

Barnebarnet vendte tilbake til Lierne

Utsettingene av fjellrev gir også ringvirkninger utenfor de områdene hvor fjellrev blir satt ut, gjennom at revene utvandrer til nye områder.

I 2004 ble ei fjellrevtispe fra Lierne hentet inn til avlsprosjektet. To av valpene hennes, som ble satt ut på Dovrefjell, vandret til Sverige. Der etablerte de seg og fikk valper. En av disse valpene vandret like så godt tilbake til Lierne og ynglet på bestemors gamle jaktmarker.

–   Det er litt artig at ett av barnebarna har vandret tilbake, sier Landa.

Han forteller at det i fjor også ble registrert en antatt yngling i Reinheimen av en rev som sannsynligvis har utvandret fra Dovrefjell.

 

2014 nok et godt år for fjellreven

Etterkommerne etter fjellrevtispa fra Lierne tar del i en gledelig statistikk. Det ble registrert hele 50 ynglinger og minst 321 valper i det fri i 2014. I tillegg ble 16 valper fra avlsstasjonen satt ut på Hardangervidda og 8 valper i Junkeren. Snart har halvparten av fjellrevene i Norge bakgrunn fra avlsprogrammet.

 

Les mer:
NINA Rapport 1154: Avlsprogrammet for fjellrev. Årsrapport 2014.
NINA Rapport 1080: Fjellrev i Norge 2014

Kontaktperson: Arild Landa

 

Om avlsprogrammet

  • Avlsprogrammet startet i sin nåværende form i 2005 på avlsstasjonen på Sæterfjellet på Oppdal, og bygger på innfangede valper fra naturen. Valpene er hentet fra ulike geografiske områder for å gjenspeile den gjenværende genetiske variasjonen i Norge og Sverige. Totalt er det hentet inn 29 fjellrevvalper.
  • På Sæterfjellet har revene store områder å bevege seg på i naturlig fjellrevhabitat. Det er fokus på å maksimere trivselen for dyrene, og det er minst mulig håndtering av dyrene.
  • Valper født på avlsstasjonen blir satt ut igjen i forskjellige fjellområder for å bidra til å øke antallet fjellrev i Norge.

Les mer om avlsprogrammet.

 

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina