Nyhetsartikkel

Norsk-russisk samarbeid gir ny kunnskap om livet i ferskvann og brakkvann på Svalbard

Publisert 30.03.2016

Norske og russiske forskere har funnet seks arter av småkreps på Svalbard som ikke tidligere har vært registrert i dette området. Enkelte av artene har sannsynligvis etablert seg på Svalbard, fordi været er blitt varmere som følge av klimaendringene.
Det norsk-russiske forskningssamarbeidet FREMONEC har gitt ny kunnskap om livet i ferskvann og brakkvann på Svalbard. Fra venstre: Mikhail Chertoprud, Kirsten S. Christoffersen, Anna Novichkova, Elena Chertoprud, Jesper R. Schultz, Bjørn Walseng og Inta Dimante-Deimantovica. Bildet er tatt av en hjelpsom turist
Det norsk-russiske forskningssamarbeidet FREMONEC har gitt ny kunnskap om livet i ferskvann og brakkvann på Svalbard. Fra venstre: Mikhail Chertoprud, Kirsten S. Christoffersen, Anna Novichkova, Elena Chertoprud, Jesper R. Schultz, Bjørn Walseng og Inta Dimante-Deimantovica. Bildet er tatt av en hjelpsom turist

Forskere fra det russiske universitetet M.V Lomonosov i Moskva og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på seinsommeren i 2014 og 2015 kartlagt livet i vann på Svalbard. Mange av de mindre dammene som forskerne undersøkte dannes i søkk i naturen når det regner eller når is og snø smelter. Disse kan tørke helt ut om sommeren. Andre vannforekomster er så store at det også finnes fisk der.

Sammen med tre russiske kolleger fant vi seks arter av småkreps som ikke tidligere har vært registrert på Svalbard, sier Bjørn Walseng, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

-Vi mener årsaken til at enkelte av artene har kunnet etablere seg er at været på Svalbard har blitt varmere som følge av klimaendringene. 

Eggene til krepsdyrene tåler mye og kan ha kommet med gjess og sjøfugl både via avføring eller de kan ha vært festet til beina på trekkfuglene.


Sammen med russiske kolleger fant forskere fra NINA seks arter av småkreps i dammer på Svalbard som ikke tidligere har vært funnet i dette området. Foto © Inta Diamante-Deimantovica.

I Ossian Olofssons fotspor

Forskerne undersøkte livet i 75 vannforekomster som inkluderte alt fra små pytter til større vann samt også noen bekker. 

Den svenske biologen Ossian Olofsson undersøkte for hundre år siden rundt 30 små og store dammer på Svalbard. - Vi ønsket å undersøke om det var blitt flere eller færre arter i dammene på Svalbard siden Olofssons tid, sier Walseng.

Forskerne undersøkte dammer i områder ved Isfjorden og Kongsfjorden. 

- Vi er sikre på at tre av vannforekomstene vi undersøkte er de samme som de Olofsson undersøkte, sier Walseng.

I tillegg til de artene som Olofsson beskrev, fant forskerne tre nye arter. Disse antas å etablert seg etter at Olofsson gjorde sine undersøkelser.


Norske og russiske forskere undersøkte 75 vannforekomster i områder ved Isfjorden og Kongsfjorden på Spitsbergen på Svalbard.

Nye arter for Svalbard

Totalt ble det i forbindelse med undersøkelsene i 2014 og 2015 funnet seks nye arter for Svalbard:

  • Diaptomedae sp.
  • Diacylops abyssicola
  • Epactophanes richardi
  • Geeopsis incisipes
  • Nitokra spinipes
  • Polyphemus pediculus

Forskerne fant flere arter i dammer som lå lenger unna isbreer enn i de som lå nærme. Det er tydelig at dammer som ligger nærme isbreer er yngre enn de som ligger lenger unna. Dermed har økosystemene hatt kortere tid på å utvikle seg.

Forskerne fant ingen vesentlige forskjeller mellom dammer som lå nært og langt unna bebyggelse. Fugler ser ut til å være en viktigere faktor for artsmangfoldet enn menneskelige aktiviteter. Ett unntak kan være dammer i områder der det har vært drevet gruvedrift.

Forskningsresultatene fra det norsk-russiske prosjektet vil kunne brukes som grunnlag for å for å velge ut lokaliteter hvor det i fremtiden skal tas prøver til overvåkingsprogrammer på Svalbard.

Nytten av norsk-russisk samarbeid

Walseng fremhever nytten av å samarbeide med russiske kolleger. - Forskningssamarbeid med russerne bidrar til felles kunnskap om naturen på Svalbard og at norske forskere vil kunne få forske i russiske områder som vi ellers ikke har tilgang til. Muligheten for felles prosjekter på blant annet Franz Josefs land ble diskutert på et møte i Moskva. 

Forsker Inta Dimante-Deimantovica fra NINA snakker russisk og har vært sentral for gjennomføringen av prosjektet. I tillegg deltok forskerne Martin A. Svenning fra NINA og Kirsten Christoffersen fra UNIS.

Bilateralt polarforskningsarbeid

Navnet på det norsk-russiske forskningsprosjektet er FREMONEC. Prosjektet har fått forskningsmidler fra Forskningsrådets polarforskningsprogram POLARPROG

FREMONEC-prosjektet er ett av tre forskningsrådsprosjekter som NINA og universitetet M.V Lomonosov har sammen. 

Forskningsprosjektet BRANTA DULCIS, som kartlegger bidraget fra gjess til artsmangfoldet i vannforekomstene på Svalbard, involverer også forskere fra Universitetet i København, Universitetet i Oslo og Universitetet i Warszawa.

Les rapporten fra det norsk-russiske samarbeidet her:

Dimante-Deimantovica, I., Chertoprud, M.; Chertoprud, E., Christoffersen, K.S., Novichkova, A., & Walseng, B. E. 2016. FREMONEC: Effect of climate change and related stressors on fresh and brackish water ecosystems in Svalbard. A Norwegian and Russian joint scientific project - NINA Rapport 1218

Kontaktperson i NINA

Bjørn Walseng

 

   Motta nyhetsbrev fra nina