Nyhetsartikkel

Lokal økologisk kunnskap er verdifull i forvaltningen av laks

Publisert 07.11.2016

Det er økende internasjonal anerkjennelse av at lokal økologisk kunnskap (LEK) er viktig for bevaring av biologisk mangfold og som bidrag til naturforvaltningen. Forskere har sett på hvilken betydning det kan ha i lakseforvaltningen. I Norge er bruken av slik erfaringsbasert kunnskap forankret i Naturmangfoldloven.

Ved laksegarnet i Varangerfjorden Foto: Eero Niemelä, Kolarctic ENPI CBC EU-salmon project
Ved laksegarnet i Varangerfjorden Foto: Eero Niemelä, Kolarctic ENPI CBC EU-salmon project

Rapporten er resultatet av et forprosjekt støttet av Miljødirektoratet. Formålet med prosjektet har vært å se nærmere på dagens status for LEK knyttet til laks og laksefiske, hva denne kunnskapen består i, hvilket mangfold den representerer, og i hvilken grad LEK har inngått eller inngår i forskning og forvaltning av villaks. Videre har forprosjektet vurdert mulige tilnærminger til mer aktiv bruk av LEK i lakseforvaltningen, og sett på noen av forskningsbehovene knyttet til dette.

Naturmangfoldloven § 8 sier at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Men paragrafen sier også at det skal legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

– Dette vil blant annet kunne bety å vektlegge lokal økologisk kunnskap om historiske, langsiktige endringer eller variasjoner i lokale økosystemer, slik at vi kan få et større bilde av både utfordringer og muligheter. LEK kan utvide kunnskapsgrunnlaget og gi andre perspektiver og forslag til løsninger og prioriteringer. Slik kan forvaltningen få et bredere kunnskapsgrunnlag med styrka lokal forankring, sier Stine Rybråten, forsker i NINA.

Utfordringen blir å finne gode måter å følge opp dette i praksis.

Litteraturstudier og intervju

Forskerne har gjort en litteraturstudie og hatt innledende intervjuer med lokale kunnskapsbærere. Rapporten ser nærmere på ulike måter for å forstå og presentere lokal kunnskap, og på de mulighetene og utfordringene et flerfaglig og lokalt forankret forvaltningsretta samarbeid mellom forskere og LEK-representanter kan gi. Det er sjølaksefiskere og elvefiskere med tilknytning til Varangerfjorden og Neidenelva, og Namsfjorden og Namsen, som er intervjua. Forskerne ønska å se nærmere på:

  • Hvordan defineres lokal økologisk kunnskap i den internasjonale forskningslitteraturen
  • Hva finnes i Norge og internasjonalt av relevante studier
  • Hva er forskjeller og likheter mellom erfaringsbasert kunnskap og vitenskapelig kunnskap
  • Hva vektlegger lokale kunnskapsbærere
  • Hvordan kan ulike former for kunnskap møtes i dialog

Käpäläfiske i Neiden. Foto: Øystein Aas.

Ulike forventninger

En del av utfordringen knyttet til mer samarbeid og økt bruk av lokal økologisk kunnskap i forskning og forvaltning ser også ut til å ligge i det å forene ulike forståelser og forventninger som de forskjellige aktørene har til hva lokal kunnskap er og hva denne kunnskapen bør bidra med. Her kan det være variasjoner blant bærere av lokal kunnskap, talspersoner for ulike interessegrupper, beslutningstakere og samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige forskere.

– I en samarbeidsprosess vil det være viktig med god forventningsavklaring knyttet til hvordan lokal økologisk kunnskap skal forstås og enighet om målet med samarbeidsprosessen, understreker Stine Rybråten.

Kilenotfiske i Vikna. Foto: Ivan Kvalø.

Tverrfaglig samarbeid

Også innenfor en vitenskapelig kunnskapstradisjon er det utfordringer knyttet til samarbeid på tvers av ulike fagretninger. Det er likevel i denne sammenhengen viktig kunnskap og nyttige perspektiver å hente både fra naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning.  

Behovet for godt samarbeid og en åpen holdning til ny kunnskapsproduksjon gjelder derfor både innad i forsknings- og forvaltningsmiljøene, og mellom forskere, forvaltere og lokalkunnskapsbærere. All kunnskap skapes, opprettholdes og endres gjennom spesifikke praksiser. Dersom vi klarer å se ulike perspektiv som komplimenterende heller en konkurrerende, og kombinerer naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og lokal økologisk kunnskap, kan vi få et mer nyansert bilde av de miljømessige utfordringene vi i dag står overfor, og dermed etablere et felles og gjensidig utgangspunkt for videre kunnskapsproduksjon. Systematisk arbeid for å utvikle gode prosesser for dette vil kunne gjøre en forskjell for lakseforvaltningen framover, konkluderer Stine Rybråten.

Les hele rapporten her.

Kontaktpersoner i NINA:

Stine Rybråten

Erik Gómez-Baggethun

   Motta nyhetsbrev fra nina