Nyhetsartikkel

Genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks gir færre storlaks

Publisert 10.04.2017

Villaks med mye genetisk påvirkning fra oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden enn villaks som har mindre oppdrettslaks i slekta. Det fører blant annet til at det blir færre storlaks i elvene

En ny studie i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution viser at villaks som er mye genetisk påvirket av oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden og går opp i elven for å gyte, sammenlignet med villaks som er mindre påvirket av oppdrettslaks. Dette er studert i eksperimenter, men aldri før målt i naturlige bestander. Foto: Stig Nørhald, Scanpix Danmark
En ny studie i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution viser at villaks som er mye genetisk påvirket av oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden og går opp i elven for å gyte, sammenlignet med villaks som er mindre påvirket av oppdrettslaks. Dette er studert i eksperimenter, men aldri før målt i naturlige bestander. Foto: Stig Nørhald, Scanpix Danmark

Dette viser en nylig publisert studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Ecology & Evolution, som forskere ved NINA har utført sammen med kolleger fra Rådgivende Biologer, Uni Research, Veterinærinstituttet og Natural Resources Institute i Finland.

- Studien vår dokumenterer at villaks som er mye genetisk påvirket av oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden og går opp i elven for å gyte, sammenlignet med villaks som er mindre påvirket av oppdrettslaks. Dette er studert i eksperimenter, men aldri før målt i naturlige bestander. Vi viser blant annet at dette fører til færre storlaks i elvene, sier forsker Geir H. Bolstad i NINA som har ledet studiet.

En annen nylig publisert analyse av forskningen som er gjort på genetiske interaksjoner mellom rømt oppdrettslaks og villaks slo fast at gyting mellom rømt oppdrettslaks og villaks påvirker en rekke viktige biologiske egenskaper hos laksen og fører til mere sårbare laksebestander. 

Nå har forskerne for første gang klart å måle hva det har å si for størrelse og alder ved kjønnsmodning i ville laksebestander. - Det har vi klart gjennom å kombinere genetiske analyser med data på biologiske egenskaper hos over 4000 villaks i 62 norske elver, sier Bolstad. 

Villaks med mye genetisk påvirkning fra oppdrettslaks har en annen alder og størrelse når den blir kjønnsmoden enn villaks som har mindre oppdrettslaks i slekta. Det fører blant annet til at det blir færre storlaks i elvene. Grafikk: NINA, april 2017

Oppdrettslaks gyter med villaks

Hvert år rømmer hundretusenvis av oppdrettslaks fra norske oppdrettsanlegg. Flere tusen av rømlingene går opp i elvene der de kan gyte med villaksen. 

Avkommet blir en krysning mellom oppdrettslaks og villaks, som i neste generasjon kan krysse seg på ny med villaks eller rømt oppdrettslaks. Villaksen i norske lakseelver er dermed i større eller mindre grad genetisk påvirket av den rømte oppdrettslaksen. 

I flere elver i Norge er det dokumentert at en stor andel av villaksens arvemateriale stammer fra rømt oppdrettslaks. Forskerne måler genetisk påvirkning fra oppdrettslaks på en skala fra 0 % til 100 %, hvor 0 % betyr at alt genmaterialet i en fisk stammer fra villaks og 100 % betyr at alt genmaterialet stammer fra rømt oppdrettslaks. Avkom mellom en rømt oppdrettslaks og en villaks vil ha en verdi på 50 % på denne skalaen. 

Livet i havet

Villaksen blir født i elven. Etter ett til fem år vandrer den ut i sjøen. Der blir den vanligvis fra én til tre vintre før den kjønnsmodnes og svømmer tilbake til elven for å gyte. Laksen dobler vekta si for hvert ekstra år den er i sjøen, og etter tre år er mange 7-10 kg, og noen enda større.

I våre storlakselver er det en fordel for laksen å være så stor som mulig når den svømmer opp i elven for å gyte. Større hunner har flere egg, og større hanner stiller sterkere når de skal slåss mot andre hanner som også vil pare seg. 

I sjøen er det imidlertid stor sannsynlighet for å bli spist, eller dø av andre grunner. Når laksen er i havet må den derfor gjøre en avveining mellom hvor mye den kan tjene på å bli et år til og vokse, og sannsynligheten for å overleve til neste gyting. - Vi ser også at laksens alder og størrelse er tilpasset elvas størrelse, der store elver har en høy andel storlaks, mens mindre elver har en høy andel smålaks, sier Bolstad

Undersøkte over 4000 laks

Forskerne undersøkte i denne studien 4101 laks i 62 lakseelver langs hele norskekysten. Elvene ble kategorisert som storlaks- og smålakselver ut fra om de var dominert av store og eldre laks eller yngre og mindre laks. 

- Det viste seg at i storlakselvene, så ble individer av hunnlaks med høy genetisk påvirkning fra oppdrettslaks oftere kjønnsmoden etter bare to vintre i sjøen. Mens hannlaks med høy genetisk påvirkning oftere ble kjønnsmoden etter bare én vinter, istedenfor å bli større og eldre, sier Bolstad.

I smålaksstammene ble det derimot ikke observert slike forskjeller mellom genetisk påvirket og upåvirket laks. Forskerne mener det kan ha sammenheng med at laksen i disse elvene fra naturens side allerede blir kjønnsmoden etter en eller to vintre i sjøen. Ved økende genetisk påvirkning av oppdrettslaks, så blir laksen i storlakselvene med andre ord likere laksen i smålakselvene ved at det blir færre av de eldste og største laksene.

- Veksten i havet blir trolig også påvirket av at oppdrettslaks gyter med villaks. Laks med mye genetisk påvirkning fra oppdrettslaks var større for alderen enn annen villaks, noe som tyder på at veksten i havet har økt. Denne økningen var størst i smålakselvene, sier Bolstad.

Studien undersøkte også lakselver i Finnmark. Laksen i Finnmark har en annen avstamning enn resten av den norske laksen og er mer i slekt med laksen på Kolahalvøya i Russland. 

- Resultatene for Finnmark var mindre sikre enn for resten av Norge på grunn av mindre data, men vi mener at det med sikkerhet kan fastslås at det er en ulik effekt av innkrysning av oppdrettslaks i de to regionene. Spesielt ble det observert en kraftig effekt på antall vintre i sjøen for hannlaks i smålakselvene Finnmark, hvor laks påvirket av rømt oppdrettslaks i økende grad ble kjønnsmodne etter to vintre i istedenfor etter én. Det ble også observert en kraftig økning i fiskens størrelse for alderen i disse laksestammene, forteller Bolstad.

Fanget av laksefiskere i hele landet

Studien baserer seg på laks fanget av laksefiskere i våre naturlige laksebestander. Studien har både kontrollert for tid og rom, slik at sammenligningen er gjort mellom laks av ulik avstamming fra oppdrettslaks det samme året i den samme elva. Ifølge Bolstad er det derfor lite sannsynlig at eksterne faktorer lager en falsk sammenheng mellom et genetisk mål på avstamming fra oppdrettslaks og de målte egenskapene. Derimot er det flere faktorer som kan ødelegge eller gjøre en slik sammenheng mindre tydelig. En slik faktor er usikkerheten i målet på genetisk påvirkning hos individuelle laks, noe som gjør at dataene blir støyete og signalet i dataene blir vanskelig å oppdage. 

- De observerte endringene i alder og størrelse ved kjønnsmodning som følge av genetisk påvirkning er derfor med overveiende stor sannsynlighet svakere og mindre tydelige enn de sanne endringene. Altså, nedgangen i antall storlaks er trolig større enn det vi har klart å måle, sier Bolstad.  

Studien er finansiert av Forskningsråd-prosjektet QuantEscape, Miljødirektoratet og en strategisk instituttsatsing i NINA

Kilde:

Bolstad, G.H., Hindar, K., Robertsen, G., Jonsson, B., Sægrov, H., Diserud, O.H., Fiske, P., Jensen, A.J., Urdal, K., Næsje, T.F., Barlaup, B.T., Florø-Larsen, B., Lo, H., Niemelä, E., & Karlsson, S. 2017. Gene flow from domesticated escapes alters the life history of wild Atlantic salmon. Nature Ecology & Evolution, 1: 0124

Kontaktpersoner:

Geir H. Bolstad, forsker i NINA

Kjetil Hindar, forskningssjef i NINA

   Motta nyhetsbrev fra nina