Nyhetsartikkel

Peker ut veien videre for overvåkning av elvemusling

Publisert 06.06.2017

Siden 1999 har NINA overvåket elvemuslingen gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for elvemusling. Nå har vi oppsummert erfaringene og resultatene fra de 16 første årene.

Forskerne bruker blant annet vannkikkert når de skal undersøke utbredelse og tetthet av elvemusling. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Forskerne bruker blant annet vannkikkert når de skal undersøke utbredelse og tetthet av elvemusling. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.

Den truede elvemuslingen er en kravstor art. Gjennom å bruke ressurser på å overvåke den, får vi derfor også mye kunnskap om tilstanden til elvesystemet den lever i. Nå har NINA oppsummert og evaluert overvåkningen i det nasjonale overvåkningsprogrammet så langt. 

– Vi har fått ny kunnskap om elvemuslingen ved å ha mulighet til å følge 16 lokaliteter så lenge, sier NINA-forsker Bjørn Mejdell Larsen, som har vært med på overvåkningen helt siden oppstarten i 1999.

I tillegg til å overvåke elvemuslingen har forskerne også holdt øye med vannkvalitet og vertsfisken som muslingen er avhengig av for å bli voksen. Det har gitt innsikt om hvordan tilstanden til elvemuslingen henger sammen med andre faktorer i elva.

–  Vi fanger opp så mye mer. Systematisk overvåkning over lang tid genererer kunnskap vi ikke får på annen måte, understreker Larsen.
For eksempel oppdaget forskerne at det kun er muslinglarver på ørret i noen elver, og utelukkende på laks i andre, selv om både laks og ørret er tilstede. Det ledet til oppdagelsen av to genetiske varianter av elvemusling.

Foto: Bilde av elvemuslinger i vannet.

En voksen musling filtrerer om lag 50 liter vann i løpet av et døgn, bidrar til å opprettholde en god vannkvalitet også for andre bunndyr og fisk i vassdraget. Foto: Bjørn Mejdell Larsen.

Flere lokaliteter

I videre overvåkning foreslår NINA å kutte ut undersøkelser av vannkvalitet og fisk. Basiskunnskap om vannkvalitet og vertsfisk må imidlertid skaffes tilveie ved første kartlegging når en lokalitet innlemmes i overvåkningsprogrammet.

I videreføringen av overvåkningen ønsker forskerne å utvide programmet med flere nye lokaliteter. I dag dekker overvåkningsprogrammet kun omtrent 4 prosent av elvemuslingpopulasjonene i landet. 

–  Elvemuslingene lever isolert, og kunnskapen fra ei elv kan bare delvis overføres til andre vassdrag. Vi ønsker et større nettverk av lokaliteter for å kunne si noe om trender på landsbasis, utdyper Larsen.

I tillegg til en videreføring av det opprinnelige programmet som skal suppleres med nye lokaliteter i regioner som tidligere er dårlig dekket, ønsker de også å utvide programmet med lokaliteter som skal overvåkes med en enklere metodikk for å få kunnskap om en større andel av elvemuslingpopulasjonene. 

Flere lokaliteter i nye fylker vil dessuten gjøre flere mer oppmerksomme på arten. Forskerne ønsker å involvere fylkesmennene sterkere, og det er ønskelig med lokale overvåkingslokaliteter for å få informasjon fra andre elver enn de som direkte er involvert i overvåkningsprogrammet. 

Ny europeisk veileder for overvåkning av arten

Tidligere i år kom det en ny europeisk veileder for overvåkning av elvemusling. NINA har deltatt i en ekspertgruppe sammen med muslingforskere fra andre land i Europa, og erfaringene fra overvåkningen i Norge har bidratt til utvikling av veilederen. 

Måten vi har gjort overvåkningen på siden starten her i Norge er i tråd med den nye veilederen.

–  Metodikken har absolutt fungert etter hensikten, konkluderer Larsen.

Foto: To forskere som undersøker muslinger i elv.

Foto: Bjørn Mejdell Larsen.

Nyttige resultater

Arten har siden 2006 hatt sin egen handlingsplan, og det nasjonale overvåkningsprogrammet er innlemmet i denne. Resultatene fra overvåkningsprogrammet brukes i arbeidet med både vannforskriften og naturindeksen, der elvemuslingen er én av artene. 

Les rapporten:  Larsen, B.M. 2017. Overvåking av elvemusling i Norge. Oppsummering av det norske overvåkings-programmet i perioden 1999-2015. - NINA Rapport 1350. 152 s.

Kontaktperson: Bjørn Mejdell Larsen

Tidligere saker om elvemusling på nina.no:
Elvemuslingen – en kresen haiker
Tiltak som hjelper elvemusling sikrer godt miljø i elvene
Elvemusling forteller om tilstanden i elvene
Elvemuslinger fikk midlertidig adresse – unnslapp rotenondøden
Elvemuslingens siste skanse i Estland

Se også:
Handlingsplan for elvemusling


 

   Motta nyhetsbrev fra nina