Nyhetsartikkel

Kunnskap gjør «roteskogen» vakker

Publisert 16.06.2017

Når folk får kunnskap om hva gammel skog inneholder av naturverdier øker opplevelsesverdien av skogen.

Ånderdalen. Foto: Vegard Gundersen / NINA.
Ånderdalen. Foto: Vegard Gundersen / NINA.

Den råtnende, døde trestammen du tar en rast på, er full av liv. Hele 129 rødlistede biller er avhengig av død ved, og akkurat denne trestammen gjør kanskje skogen til et hjem for noen av disse. Men hvorvidt du oppfatter dette som en «roteskog» eller en vakker eventyrskog er avhengig av om du har kunnskap om hvor viktig død ved er for artsmangfoldet, viser NINA-forskning publisert i Landscape and Urban Planning.

Må vite for å like

Forskerne fikk 2701 deltakere til å rangere bilder av skog på en skala fra én til sju, etter hvor godt de likte det de så.

Resultatene avslørte at deltakerne likte bilder der død ved var manipulert bort bedre enn de originale bildene.

Dersom deltakerne fikk servert bildene sammen med en tekst om den viktige rollen død ved spiller for artsmangfoldet, rangerte de imidlertid bildene høyere enn deltakere som ikke fikk en slik tekst.

Tekster med fokus på den økonomiske eller samfunnsøkonomiske rollen til død ved hadde ikke den samme effekten.

– Bevaring av skog som er viktig for naturmangfoldet kan noen ganger komme i konflikt med friluftsliv, men folk er altså veldig positive til økologiske argumenter for å ta vare på død ved, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen, som er hovedforfatter av artikkelen.

Tar med seg kunnskapen videre

De som hadde fått presentert tekster om økologi sammen med noen av bildene, tok også med seg lærdommen videre i spørreundersøkelsen. De rangerte nemlig bilder av skog med innslag av død ved høyere i siste del av undersøkelsen enn de deltakerne som ikke hadde fått denne informasjonen.

Undersøkelsen sier ikke noe om hvorvidt denne kunnskapen påvirker synet på naturskog på sikt, men kunnskapsformidling vil kunne virke konfliktdempende ved etablering av mer død ved i parker og mye brukte friluftsområder, og bidra til et enda mer positivt syn på skogvern.

Vern av skog gir gode opplevelser

I tillegg til et rikt dyre- og planteliv finner vi i naturskogen også strukturer og prosesser vi sjeldent ser i friserte skoger med jevngamle trær på sirlig geledd. Store og gamle trær i ulike fasonger. En død trestamme du kan balansere på. Spor etter skogbrann og ras.

– I motsetning til den forutsigbare tømmerskogen byr vernet skog på mange overraskelser og man vet ofte ikke hva som kommer rundt neste sving, sier Gundersen, som peker på at opplevelsesverdier også godt kunne ha vært et element i vurderingen av skogvern.

Forsker på folks bruk av skogen

NINA har lenge hatt stor forskningsaktivitet på folks bruk av skog. Gundersen trekker spesielt fram forskningen på barn og natur, og naturskogens betydning som arena for lek.

– Barn er ikke spurt i denne studien, men vi vet fra andre studier at natur er spesielt egnet for den frie leken. Den mangfoldige vernede skogen gir et vell av muligheter for kunnskap, lek og undring. I Oslo kommune har man vernet denne type «eventyrskog» etter Markaforskriften, til glede for alle typer brukere, avslutter Gundersen.

Kontaktperson: Vegard Gundersen

Les mer: Gundersen, V., Stange, E.E., Kaltenborn, B.P., Vistad, O.I. 2016. Public visual preferences for dead wood in natural boreal forests: The effects of added information. Landscape and Urban planning 158: 12-24.

Noe av NINAs forskning på barn og natur:

Gundersen, V., Skår, M., O'Brien, L., Wold, L.C., Follo, G. 2016. Children and nearby nature: A nationwide parental survey from Norway. Urban Forestry and Urban Greening 17: 116–125. Doi:10.1016/j.ufug.2016.04.002

Skar, M., Gundersen, V. & O'Brien, L., 2016. How to engage children with nature: Why not just let them play? Children's Geographies 14(5): 527-540. DOI: 10.1080/14733285.2015.1136734

Skar, M., Wold, L.C., Gundersen, V. & O`Brien, L. 2016. Why do children not play in nearby nature? Results from a Norwegian survey. Journal of Adventure Education & Outdoor Learning 16(3): 239-255.

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina