Nyhetsartikkel

Krevende for sjøørreten i Trondheimsbekkene

Publisert 04.07.2017

37 bekker i Trondheim kommune har hatt eller har fortsatt sjøørret. Disse bekkene har direkte utløp i Trondheimsfjorden eller via Nidelva og nedre del av Gaula. I 2016 er det bare 10 % igjen av bestanden, men utviklingen de siste femten årene viser at tiltak nytter.

Ilbækken (Ilabekken) og Møllehaugen. Foto fra 1896. Fotograf: Wilh. Dreesen/NTNU UB. Kilde: Trondheim kommune
Ilbækken (Ilabekken) og Møllehaugen. Foto fra 1896. Fotograf: Wilh. Dreesen/NTNU UB. Kilde: Trondheim kommune

I rapporten konkluderes det med at  70 % av det tidligere arealet i bekkene er tapt for sjøørreten, mens selve produksjonsevnen har gått ned med hele 90 %. Landbruk og urbanisering med veier, bebyggelse og industri er hovedårsakene. Dette er tall som ikke kommer fram i vanlige undersøkelser.

­­–Dette er et stort tap av areal og dermed produksjonsevne for sjøørreten, og det gir ikke livsvilkår for en tallrik sjøørretbestand med opphav fra disse bekkene, sier Morten Andre Bergan, forsker i NINA og prosjektleder.

Sammen med Terje Henrik Nøst fra Miljøenheten i Trondheim kommune har han kartlagt tilstand for sjøørreten i bekken i Trondheim.

Historiske flyfoto og digitale kart

Det er tatt i bruk ny metode ved at det er brukt både historiske flyfoto, digitale kart og alle tilgjengelige biologiske data i arbeidet med å beregne tapt areal for sjøørret/laks i mindre vassdrag i Trondheim kommune.

–Denne metoden mener vi nå må tas inn som standard for arbeidet med vanndirektivet og vannforskriften.  Og da i tillegg til vanlige ungfiskundersøkelser det vi har brukt fram til i dag, sier Bergan.

Forvaltning av sjøørret og laks er framhevet som et viktig kvalitetselement ved økologisk tilstandsklassifisering og fastsetting miljømål i Norge. Ungfisktellinger på stasjonsnivå er en mye brukt metode og et viktig verktøy, men det gir begrenset informasjon alene. Dette prosjektet viser at det er nødvendig å inkludere verktøy og metoder som kartlegger tapt areal og redusert vannkvalitet og leveområder. Dette vil være avgjørende kunnskap og forvaltningsgrunnlaget for vassdrag med sjøørret.

""

 Ilabekkens historie fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag

Betydelig innsats må til

I Trondheim kommune er 37 bekker definert å ha vært eller fortsatt er sjøørretførende. Dette er bekker som enten har direkte utløp i Trondheimsfjorden eller via Nidelva og nedre del av Gaula. Antallet bekker er et minimumsanslag. Beregninger viser store tap i tilgjengelig areal og vann- og habitatkvalitet. Fra en total sjøørretførende bekkestrekning på nærmere 57 kilometer, med et areal på mer enn 187.000 m², gjenstår i dag 17 kilometer bekk og om lag 59.000 m² tilgjengelig areal for sjøørret. Dette utgjør et samlet tap på om lag 70 % i lengde og areal. Bekker på strekningene Ranheim-Lade og Gaulosen-/Gaula har hatt det størst tapet.

Flere av de bynære bekkene i Trondheim har fått en bedring av vannkvalitet og levevilkår de siste 20-30 årene. Dette har stoppet den negative utviklingen for sjøørreten, og gitt en svak økning i produksjonsevnen. Produksjonsevnen i 1990 var om lag 5 % av antatt naturtilstand, mot om lag 10 % i 2016.

–Konklusjonen er at tiltak virker, men at det må gjøres betydelig større innsats for å gjenvinne tapt areal, i tillegg til å bedre både kvaliteten på vann og leveområder, sier NINA-forsker Morten Andre Bergan

–Økt innsats og riktige tiltak er avgjørende for å snu den negative utviklingen for de siste 50-100 årene. Forhåpentligvis vil vi kunne oppleve livskraftige og høstbare bestander av sjøørret, avslutter Bergan.

Les rapporten Bergan, M. A. og Nøst, T. H. 2017. Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune - NINA Rapport 1354. 43 s.

For mer informasjon kontakt Morten Andre Bergan

 

   Motta nyhetsbrev fra nina