Nyhetsartikkel

Noen færre liker ulven

Publisert 28.08.2017

NINA har undersøkt nordmenns holdninger til store rovdyr og sammenlignet resultatene med svar fra 2010. Fortsatt er det slik at flertallet enten «liker» eller «liker godt» at det finnes ulv i Norge, men ulven har blitt litt mindre populær. Få er opptatt av hvor den kommer fra.

To ulver fotografert sammen i Østmarka 14. februar 2017. Foto: http://viltkamera.nina.no/
To ulver fotografert sammen i Østmarka 14. februar 2017. Foto: http://viltkamera.nina.no/

Resultatene presenteres i en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). 3032 personer, trukket fra TNS/Gallup-panelet har svart på spørsmål om hva de mener om rovdyr.

– Vi ser at den gruppa som er mest entusiastisk til ulven har blitt litt mindre, og den mest skeptiske har blitt litt større. Også for de andre rovdyrartene har det vært en svak nedgang i popularitet, forteller Ketil Skogen, seniorforsker i NINA.

Det er imidlertid fortsatt slik at nesten 60 prosent av befolkningen som sier at de enten «liker» eller «liker godt» at det finnes ulv i Norge.

Ulv i nabolaget?

På spørsmål om de kan godta å ha rovdyr i nærheten, er det noe færre som svarer positivt. Men rundt halvparten svarer likevel at de «kanskje» eller «absolutt» kan leve med ulv i nærheten.

For bjørn er det omtrent det samme, mens både gaupe og jerv er mer populære naboer. Her er det ingen statistisk sikre endringer fra 2010.

Bosted betyr mye

Det er en klar sammenheng mellom størrelsen på stedet der man bor, og holdningen til ulv. De som bor i Oslo er mest positive, mens skepsis er mest utbredt blant de som bor mest grisgrendt. Men også i den siste gruppa er det rundt 50 prosent som liker at det finnes ulv i Norge.

– I Oslo er dette tallet 73 prosent. Omvendt er det 27 prosent på de minste stedene som sier at de ikke liker at det er ulv i Norge, mens det er 19 prosent i Oslo. Her er det ingen statistisk sikre forandringer fra 2010 til 2017, kommenterer Olve Krange.

Hva betyr det å ha ulv i nærheten?

Med utgangspunkt i tallene fra 2017, er det gjennomført en analyse for å undersøke hvordan bostedets størrelse (urban-rural) virker sammen med det å ha ulv i nærheten. Er det for eksempel slik at de som bor på bygda og dessuten mener at de har ulv i nærheten, er ekstra skeptiske til ulven?

– Svaret på dette spørsmålet er et klart «nei». Det er det å bo på bygda i seg selv som påvirker holdningene, ikke det å ha ulv i nærheten. Her må det understrekes at undersøkelsen ikke fanger opp eventuelle personlige erfaringer med ulv, bare om folk mener at de har ulv i nærheten eller ikke. Vi kan heller ikke si noe om helt lokale forhold, forklarer Skogen

Bryr seg ikke om opprinnelse

Spørsmålet om hvor ulven kommer fra og om den kan være oppblandet med hund, har vært sentralt i den norske ulvedebatten. Men er dette viktig for folks oppfatning av Norges forpliktelser til å ta vare på ulven? NINA-forskerne ser da at 67 prosent svarer «spiller ingen rolle» på spørsmål om det bør få konsekvenser for forvaltningen at ulven har finsk-russiske gener. 47 prosent svarer «spiller ingen rolle» på spørsmålet om konsekvensene av blanding med hund.

– Sakene som av noen politikere og organisasjoner tillegges så stor vekt, avvises med andre ord som uviktige av folk flest, avslutter Skogen.

Les hele NINA-rapporten her:
Nordmenns holdninger til store rovdyr - endringer fra 2010 til 2017

Kontaktpersoner i NINA:

Ketil Skogen

Olve Krange

   Motta nyhetsbrev fra nina