Hvilken betydning har landskapet for pollinerende insekter?


Hagehumle (Bombus hortorum) er en av humleartene som har tilstrekkelig lang tunge for å pollinere rødkløver på en effektiv måte. Foto Jens Åström/NINA.

Som et resultat av intensivering av jordbruket de siste 50-100 år, har kulturlandskapet endret seg både i omfang, kompleksitet og mangfold.  En forenkling av landskapet fører til tap av biologisk mangfold generelt, som igjen kan påvirke viktige økosystemtjenestene som for eksempel pollinering av nyttevekster. I Norge har den naturlige  geografien forhindret en slik homogenisering på stor skala. Og det er uklart hvilke konsekvenser slike endringer har under norske forhold.

Insektpollinering – en viktig økosystemtjeneste

Pollinerende insekter fyller viktige biologiske funksjoner med vesentlig økonomisk verdi, det vi kan kalle økosystemtjenester. Insekter står for en stor del av bestøvningen av både kulturplanter og ville blomster.

Ville pollinatorer trenger habitat som er egnet som boplasser og tilgang på blomster som produserer nektar og pollen som føde. Avstanden mellom boplasser og føde er også viktig ettersom flygning innebærer en kostnad for insektene. Det anses også at mengde nektar og pollen, samt lengden av perioden når føde er tilgjengelig, er viktig for å opprettholde populasjoner av ville pollinatorer.

Fanger pollinatorer i eplehagen for grundig artsbestemmelse. Foto © Graciela Rusch/NINA.Fanger pollinatorer i eplehagen for grundig artsbestemmelse. Foto © Graciela Rusch/NINA.

Hva er prosjektets mål?

Vårt utgangspunkt er at den rollen som ville pollinatorer har i produksjonen av dyrket frukt (epler), samt frøsetting hos rødkløver, i stor grad er bestemt av landskapets egenskaper (størrelse og sammensetning av ulike habitattyper, og graden av nærhet til hverandre). Funksjonelle egenskaper hos pollinatorene, som kroppsvekt, tungelengde, vingestørrelse mm, er trolig også av betydning. Det samme gjelder lokaliseringen av frukthager og kløverenger i landskapet. 

For å besvare disse spørsmålene, har vi i 2013 og 2014 gjennomført feltstudier. Vi har studert «landskap» med ulik romlig struktur av kantelementer som veier, åkerkanter og skogkanter, samt vegetasjonstyper og blomstertilbud. Vi har også registrert forekomst av pollinatorer (humler, villbier og honningbier) og blomster i 26 «landskap» i Vestfold, Østfold, Buskerud og Telemark. Hvert «landskap» har en radius på 2 km, og har et felt med eple eller rødkløver i sentrum. Vi har også undersøkt kontroll-landskap uten avlinger som er attraktive for pollinatorene i sentrum.

Vi har undersøkt i hvilken grad landskapets struktur og sammensetning kan ha betydning for mangfoldet og mengden av pollinatorer, og deres potensiale for bestøvning av blomster og produksjon av frukt og frø. I tillegg har vi registrert eventuelle lokale tiltak som kan påvirke pollinatorene, som for eksempel kantslått, forekomst av honningbiekuber og sprøyting med kjemikalier. Dataene som ble samlet i 2013 er bearbeidet og foreløpig analysert, og ble brukt til å planlegge datainnsamlingen i 2014.

Et biprodukt av dette pollineringsprosjektet er «Bie produkt – eplemost à la NINA». Dette er en utsøkt eplemost produsert av høstede epler som ble brukt til å vurdere avkastningen.
Et biprodukt av dette pollineringsprosjektet er «Bie produkt – eplemost à la NINA».
Dette er en utsøkt eplemost produsert av høstede epler som ble brukt til å vurdere avkastningen.