Landskapsforvaltning og økosystemtjenester

I løpet av de siste femti årene har landskapet endret seg betraktelig. Økt grad av utbygging, infrastruktur og endringer i land- og skogbruket fører til økt press på naturarealene. Landskapsendringer som fører til tap av habitater eller fragmentering er en alvorlig trussel for det biologiske mangfoldet, både i Norge og globalt.

""
Foto Sondre Dahle/NINA

Vi har en god forståelse av hvordan disse endringene til sammen påvirker det biologiske mangfoldet på et overordnet nivå. Men vi mangler kunnskap om de funksjonelle mekanismene som griper inn både på arts- og økosystemnivå, gitt spesifikke landskapsendringer.
Siden landskapet representerer en kontekst for hvordan mennesket oppfatter naturen, er landskapsendringer som følger/skyldes landskapsforvaltningen også et område av allmenn interesse.

En bærekraftig forvaltning av landskap og økosystemtjenester krever en bedre forståelse av disse funksjonelle mekanismene og hvordan de samvirker og påvirker viktige økosystemprosesser.

Problemstillingene rundt landskapsendringer, biologisk mangfold og økosystemtjenester er mange og komplekse. Men vi kan likevel trekke frem tre overordnete spørsmål om hvordan landskapet best mulig kan forvaltes:
1. Hvordan bevare artsmangfoldet og spesielt truete arter?
2. Hvordan bevare viktige økosystemtjenester i landskapet?
3. Hvordan redusere interessekonflikter mellom mennesker og dyreliv

For å sikre en helhetlig og bærekraftig forvaltning av landskap, må slike spørsmål knyttes til vår forståelse av viktige landskap, og hvordan slike verdier oppfattes og prioriteres i landskapsforvaltning. I arbeidet med denne SIS’en har vi utvidet NINAs kompetanse på området gjennom målrettet forskning på biologisk mangfold, økosystemtjenester og landskapsendringer, gjennom fire arbeidspakker. 

WP1: Truete arters romlige dynamikk, og kritiske habitatressurser

  • Undersøker hvordan en forekomst  av arter innenfor et begrenset, kritisk habitat/område påvirkes av habitatfordelingen i rommet, med spesiell fokus på rødlistearter
  • Undersøker hvordan vi kan forutsi artssammensetningen i fragmentere habitater av ulik størrelse og grad av  isolasjon ut ifra artsegenskaper
  • Undersøker i hvilken grad levealderen til ulike kritiske habitater er relatert til livshistorietrekk til de artene som finnes der

 

WP2: Strukturell og funksjonell kompleksitet som avgjørende faktorer for grunnlaget for økosystemtjenester

  • Adresserer hvordan mengden av pollinering, en viktig økosystemtjeneste for landbruket, avhenger av samspillet mellom landskapsmosaikk, kvalitet på habitat, og de funksjonelle egenskapene til pollinatorene.
  • Økonomisk verdsetting av ulike  "pollineringslandskap" for ulike norske avlinger

 

WP3: Effekten av landskapets struktur på dyretrekk: betydning  for landskapsplanlegging

  • Identifiserer viktige lokaliteter for arealbrukskonflikter mellom menneske og hjortevilt, som skyldes dyretrekk og infrastruktur
  • Vurderer gjeldende tiltak son tar sikte på å dempe konflikter mellom hjortevilt og mennesker
  • Økonomisk analyse av kostnadene ved hjorteviltpåkjørsler
  • Anbefalinger for bærekraftig landskapsplanlegging og kostnadseffektive konfliktdempende tiltak

 

WP4: Hvordan forstå landskap: Begreper, verdier og forvaltningens legitimitet

  • Undersøker offentlige oppfatninger / verdivurderinger av miljøet og hvordan de forholder seg dagens landskapsforvaltning.
  • Undersøker maktforhold som former grensesnittet mellom ekspert- og lekkunnskap, og hvordan sentrale begreper tas i bruk til å forhandle over retten til å definere og forme landskapet.

 

Utvalgte publikasjoner

Rapporter

Når artenes leveområder splittes opp - eksempler fra øyene i indre Oslofjord. Sluttrapport fra strategisk instituttsatsing (SIS) 2011-2015.

Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Van Moorter, B. & Strand, O. 2015. Dyrepåkjørsler på Jernbanen i

Norge 1991 - 2014 - NINA Rapport 1145.

Åström, J., W. Dramstad, M. Debella-Gilo, K. A. Hovstad, S. Åström, and G. M. Rusch. 2014. Assessing Norwegian pollination deficits. NINA Rapport 1101.

Utvalgte vitenskapelige publikasjoner 

Beyer, H.L., E Gurarie, L Borger, M Panzacchi, M Basille, I Herfindal, B van Moorter, S Lele, J Matthiopoulos (2016). “You shall not pass!”: quantifying barrier permeability and proximity avoidance by animals. Journal of Animal Ecology – Special Issue

Boyce, M. S., C. J. Johnson, E. H. Merrill, S. E. Nielsen, E. J. Solberg, & B. van Moorter (2016) Can habitat selection predict abundance? Journal of Animal Ecology – Special Issue

Garibaldi, L.A., m.fl.  (2016). Mutually beneficial pollinator diversity and crop yield outcomes in small and large farms. Science

Kaltenborn, B.P., Gundersen, V., Stange, E., Hagen, D. & Skogen, K. (2016). Public perceptions of biodiversity in Norway: From recognition to stewardship? Biodiversity and Conservation

Evju M, Blumentrath S, Skarpaas O, Stabbetorp OE, Sverdrup-Thygeson A (2015): Plant species occurrence in a fragmented landscape: The importance of species traits. Biodiversity and Conservation

Bartzke, G. S., R. May, E. J. Solberg, C. M. Rolandsen & E. Røskaft (2015) Differential barrier and corridor effects of power lines, roads and rivers on moose (Alces alces) movements. Ecosphere

Gangås, K.E., Kaltenborn, B.P. & Andreassen, H. (2014) Environmental attitudes associate with large-scale cultural differences, not local environmental conflicts. Environmental Conservation 

Prosjektinfo

Varighet: 2011 – 2015

Koordinator: Duncan Halley

Prosjektledergruppe:

  • Graciela Rusch
  • Bjørn Kaltenborn
  • Erling Solberg
  • Stefan Blumentrath 

Øvrige prosjektdeltakere: 

  • Jens Astrom
  • Tor Erik Brandrud
  • Anders Endrestøl
  • Marianne Evju
  • Øystein Flagstad
  • Jan Ove Gjershaug
  • Dagmar Hagen
  • Olve Krange
  • Henrik Lindhjem
  • John Linnell
  • Roel May
  • Manuela Panzacchi
  • Olav Skarpaas
  • Ketil Skogen
  • Erik Stange
  • Olav Strand
  • Kristine Westergard
  • Frode Ødegaard