Miljøeffekter av vindkraft

Så tidlig som i februar 1998 foreslo NINA i et strateginotat at det burde tas initiativ til et FoU-program ”Vindmøller, natur, miljø og kultur”.

Selv om forslaget om eget FoU-program ikke ble realisert, har NINA bidratt i mange sammenhenger for å fremskaffe kunnskap om miljøeffekter av vindkraftutbygging. 

Siden 2007 har forskning på miljøeffekter av landbasert vindkraft i første rekke vært tilknyttet Smøla vindkraftverk, som har fått mye oppmerksomhet på grunn av konflikter i forhold til fugl – særlig havørn. 

Fra 2009 ble BirdWind en deI av forskningsporteføljen i CEDREN, og det er innhentet ny og viktig kunnskap gjennom bruk av avanserte metoder og verktøy, herunder søk etter kollisjonsofre ved hjelp av hunder, mobil fugleradar, GPS telemetri og GIS modellering. 
Forskningen har ført til betydelige fremskritt for kommende utvikling av spesifikke tiltak, som mikro-lokalisering av turbiner, fuglevennlig turbindesign og forvarsel for fuglekollisjonsrisiko i sanntid. 

BirdWind-prosjektet har vist at det nytter å øke kunnskapen om hvordan etablering av vindkraftverk kan gjøres mest mulig skånsom, og hvilke fallgruver som bør unngås. 

Både energi- og miljømyndighetene er opptatt av problematikken knyttet til vindkraftverk og miljøvirkninger, ikke minst i lys av mange planer for nyetableringer. En viktig målsetting er at den samlede belastingen av norsk vindkraftproduksjon ikke går utover bestandene av havørn og andre sårbare fuglearter. Gjennom sin erfaring og kunnskap er NINA glad for å kunne bidra i denne sammenhengen.

Vindparker og vindkraftrelatert infrastruktur er kjent for sitt potensiale til å føre til tap og fragmentering av leveområder for landlevende dyr som villrein. NINAs ekspertise og det pågående prosjektet RenewableReindeer vil kunne bidra til bærekraftig arealplanlegging som har som mål å minimere de negative effektene.