Bifangst av sjøfugl

Bifangst

Sjøfugler fanges og drukner i fiskeredskaper

Bifangst av sjøfugl i norske fiskerier er utilsiktet og uønsket. Bestandene av mange sjøfuglarter er sterkt redusert, og for å kunne begrense en av de dødelighetsfaktorene vi kan gjøre noe med, er det viktig at vi lærer mer om hvordan og hvorfor slik bifangst skjer. Heldigvis er forebyggende tiltak mulig.

Teist tatt i rognkjeksgarn. Foto © Kirstin Fangel/NINA

Utilsiktet bifangst av sjøfugl i ulike fiskerier har vært kjent både blant fiskere og fugleinteresserte i lang tid. Forskning har avdekket at flere sjøfuglarter på den sørlige halvkule, er direkte truet som følge av bifangst i pelagiske fiskerier. Også studier fra den nordlige halvkule viser at bifangst kan påvirke sjøfuglbestander negativt.

Gjennom arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene våre og gjennom nordisk handlingsplan for sjøfugl ble det klart at det trengs mer kunnskap om utilsiktet bifangst av sjøfugl i norske fiskerier. God kunnskap om problemenes karakter er alltid en forutsetning for å kunne identifisere de mest effektive og målrettede skadeforebyggende tiltakene.

NINA Temahefte 64 (Utilsiktet bifangst av sjøfugl i norske kystfiskerier med garn og line) oppsummerer sentrale funn fra FOU-aktiviteter i perioden 2008 - 2015 om utilsiktet bifangst av sjøfugl i norske kystfiskerier («Bifangstprosjektet»), og gir råd om mulige tiltak for å redusere bifangst.