Havbruk og laksefisk

Hvilke effekter har havbruk på ville laksefiskbestander? 

Hvilke effekter har havbruk på vill laksefisk?
Prosjektet vil gi en bedre forståelse for den samlete effekten av havbruk på ville bestander av laksefisk. Foto © Camilla Næss/NINA

Havbruk og vill laksefisk

Havbruk er en meget viktig næring i Norge, og er utpekt som en av framtidas økonomiske bærebjelker i kystområdene. En slik utvikling forutsetter at kunnskapen om interaksjonene mellom havbruk og miljøet rundt er etablert, og at miljøeffektene er akseptable for samfunnet slik at det er mulig å finne de beste miljøløsningene for næringen. Internasjonale publikasjoner – både fra NINA og fra det øvrige forskningsmiljøet – gir grunnlag for å si at vill laksefisk er truet av havbruk i oppdrettsintensive områder.

Med bakgrunn i dette ønsker forvaltningen svar på stadig mer komplekse spørsmål, slik som grader av truethet, de økologiske konsekvensene av konkurranse mellom villfisk og oppdrettsfisk, genetisk innblanding og økt forekomst av lakselus. I denne situasjonen er det essensielt at NINAs forskning på vill laksefisk, og på effektene av havbruk på miljø og vill laksefisk, opprettholdes og videreutvikles med langsiktig finansiering.

I denne strategiske instituttsatsingen vil felt‐ og eksperimentelle studier bli kombinert med økologisk modellering for å gi en bedre forståelse for den samlete effekten av havbruk på ville bestander av laksefisk. Vi søker svar på spørsmål som: Hva er bærekraftig havbruk? Hvilke krav skal stilles til næringa? Hva er et akseptabelt nivå av miljøeffekter for samfunnet?
Med etablert kunnskap om hvilke effekter havbruksnæringa har på vill laksefisk kan vi finne de beste miljøløsningene både for samfunn og næring.

Faglige mål

I denne strategiske instituttsatsingen vil vi kombinere felt‐ og eksperimentelle studier med økologisk modellering for å oppnå en bedre forståelse for hvilke effekter havbruksnæringa har på ville laksefiskbestander.

AP 1. Økologiske konsekvenser – betydningen av kritiske livsstadier

Her ønsker vi å studere betydningen av kritiske livsstadier og lokal tilpasning av villaksbestander for den genetiske innblandingen av rømt oppdrettslaks under naturlige forhold. Ved NINAs forskningsstasjon på Ims har vi blant annet utført forsøk med fokus på seleksjon ved predasjon på tidlige stadier (i samarbeid med Havforskningsinstituttet), og vi arbeider med statistiske og genetiske analyser av materiale fra forsøk på effekter av skjultilgang og næringstilgang. Disse forsøkene ble delfinansiert av, og koordinert med, NFR-kunnskapsplattformen QuantEscape. Nylig har det også blitt satt i gang et forsøk der vi undersøker effekten av en periode med oksygenfattig vann (hypoksi) under eggstadiet.

AP 2. Seleksjon mot oppdrettslaks i naturlige bestander

I denne arbeidspakken studerer vi seleksjon mot rømt oppdrettslaks i naturlige bestander vha. genetiske markører som kvantifiserer andelen oppdrettsgener i villaksbestander. I de siste årene har vi samlet et stort datasett av individuelle estimat av andel oppdrettsopphav i arvestoffet til ca. 21 000 fisk fra 125 laksebestander. De ville laksebestandene har blitt klassifisert i fire kategorier: 1. Ingen genetiske endringer påvist (44 bestander), 2. Svake endringer indikert (41), 3. Moderate genetiske endringer påvist (9), og 4. Store genetiske endringer påvist (31 bestander).  Arbeidet er utført i samarbeid med NFR-kunnskapsplattformen QuantEscape og den nasjonale satsingen på å kvantifisere genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks.

AP 3. Metodeutvikling for skjellesing og bevaring av arvestoff

Vi ønsker i denne arbeidspakken å tilpasse og videreutvikle metodikken for skjellesing etter at havbruksnæringen har endret sine rutiner for håndtering og utsetting, samt å beskrive rutiner for innsamling og lagring av vev og DNA for å sikre høy kvalitet på prøvene.

AP 4. Spredning av rømt oppdrettslaks

Ved bruk av avansert merketeknologi, og forskjellige fangstmetoder, kan vi undersøke hvordan oppdrettsfisk spres i sjø og elv etter rømming, og hvordan oppdrettslaksens fangbarhet i elv er sammenlignet med villaksens. Første prioritet i denne arbeidspakken har derfor vært å supplere allerede etablerte studier på andel og adferd til rømt oppdrettslaks i fjord og elv, og forbedring av metoder for å estimere andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene. Blant resultatene av dette arbeidet kan vi trekke fram at oppdrettslaksen kommer seinere inn i fangstene enn villaksen, at andel oppdrettslaks i kilenotfangstene gir en god indikasjon på andel i elvene samme år, og at en stor andel av oppdrettslaksen vandrer høyere opp i vassdraget enn villaksen men så slipper mange seg nedover igjen før gyteperioden. Mer intensiv overvåkning i sjøen gir muligheter for bedre tiltak for å hindre innblanding av oppdrettslaks i villaksbestander.

AP 5. Effekter av lakselus på villfisk

Fra laboratorieforsøk og feltstudier vil vi i denne arbeidspakken bestemme tålegrenser for lakselus på vill laksefisk. Innsamling av fisk og laboratorieeksperimentet er presentert her. Konsekvenser av ulike nivåer av lakselus på villfiskbestander blir studert gjennom vandringsstudier og modellering. Sjøørret har blitt fanget, merket og satt ut igjen, for så å bli automatisk sporet i et nettverk av lyttestasjoner. Videre er midler fra denne arbeidspakken brukt til å delfinansiere PIT-merkestudier av sjøørret i Romsdalsfjorden. Denne arbeidspakken har blitt samkjørt med vår strategiske instituttsatsing ECOCOAST: Kystøkosystemer i endring.  

AP 6. Modellering av konsekvenser for ville bestander av laksefisk

Resultater og data fra de ovennevnte arbeidspakkene vil bli brukt til å forbedre de statistisk-økologiske modellene som vurderer konsekvenser av rømt oppdrettslaks og økt forekomst av lakselus. Mange verdifulle datasett eksisterer allerede så mye av innsatsen i denne arbeidspakken, og i den strategiske instituttsatsingen generelt, settes inn på å få analysert ferdig datasettene og publisert resultatene. Siden sjøørret vil bli brukt som modellart når effekter på populasjoner av vill laksefisk som følge av varierende lakseluspåslag skal studeres, vil det være nødvendig å utvikle en livssyklusmodell for sjøørret under normale betingelser som sammenligningsgrunnlag. En slik modell vil være essensiell også når effekter av andre påvirkningsfaktorer skal evalueres, som f.eks. klimaendringer, vassdragsreguleringer og forurensning.

Publikasjoner

Publikasjoner som er hel- eller del-finansiert av denne strategiske instituttsatsingen

  • Arechavala-Lopez, P., Thorstad, E.B., Todd, C.D., Uglem, I., Bjørn, P.A., Gargan, P.G., Wiik Vollset, K., Halttunen, E., Kålås, S., Berg, M. & Finstad, B. 2015. Effects of salmon lice Lepeophtheirus salmonis (Copepoda: Caligidae) on sea trout (Salmo trutta) populations from the NE Atlantic coast. Revista de Biología Marina y Oceanografía 50: 411-426.
  • Arechavala-Lopez, P., Berg, M., Uglem, I., Bjørn, P.A. & Finstad, B. 2016. Variations in coastal fish species composition captured by traps in Romsdalsfjord, Western Norway. International Aquatic Research, DOI 10.1007/s40071-016-0127-0.
  • Arechavala-Lopez, P., Uglem, I., Berg, M., Bjørn, P.A. & Finstad, B. 2016. Large-scale use of fish-traps for monitoring sea trout (Salmo trutta) smolts and sea lice (Lepeophtheirus salmonis) infestations: efficiency and reliability. Marine Biology Research 12: 76-84.
  • Aronsen, T., Næsje, T.F., Ulvan, E.M., Fiske, F., Jørrestol, A., Østborg, G., Krogdahl, R. & Rognes, T. 2016. Tiltaksrettet overvåking av villaks og rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden og tilsluttende elver. Resultater fra undersøkelsene i 2014, 2013 og 2012. - NINA Rapport 1194. 82 s.
  • Bolstad, G.H., Hindar, K., Robertsen, G., Jonsson, B., Sægrov, H., Diserud, O.H., Fiske, P., Jensen, A.J., Urdal, K., Næsje, T.F., Barlaup, B.T., Florø-Larsen, B., Lo, H., Niemela, E., Karlsson, S. 2017. Gene flow from domesticated escapes alters the life history of wild Atlantic salmon. Accepted for publication in Nature Ecology and Evolution, February 2017
  • Bjørn, P.A., Nilsen, R., Serra Llinares, R.M., Asplin, L., Johnsen, I.A., Karlsen, Ø., Finstad, B., Berg, M., Uglem, I., Barlaup, B. & Wiik Vollset, K. 2013. Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs Norskekysten i 2013. Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra havforskningen nr. 32-2013: 1-34.
  • Diserud, O.H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. & Skaala, Ø. 2016. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Vedlegg til Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 4 – Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks. s. 53-85.
  • Finstad, B. 2014. Salmon lice on sea trout and Atlantic salmon https://www.youtube.com/watch?v=SqA4PL40ATE&feature=youtu.be
  • Gjelland, K.Ø., Serra-Llinares, R.M., Hedger, R.D., Arechavala-Lopez, P., Nilsen, R., Finstad, B., Uglem, I., Skilbrei, O.T. & Bjørn, P.A. 2014. Effects of salmon lice on the behaviour of sea trout in the marine phase. Aquaculture Environment Interactions 5: 221-233.
  • Helland I., Uglem I., Jansen P., Diserud O. H., Bjørn P. & Finstad B. 2015. Statistical and ecological challenges of monitoring parasite infestations in wild fish stocks. Aquaculture Environment Interactions 7: 267-280.
  • Hindar, K., Karlsson, S., Diserud, O.H., Fiske, P. 2016. Omfattende innkrysning av rømt oppdrettsfisk. Villaksnytt 3: 20-25.
  • Jensen, A.J., S. Karlsson, P. Fiske, L.P. Hansen, K. Hindar & G.M. Østborg. 2013. Escaped farmed salmon grow, migrate and disperse throughout the Arctic Ocean like wild salmon. Aquaculture Environment Interactions 3: 223-229.
  • Karlsson, S., M. Hagen, L. Eriksen, K. Hindar, A.J. Jensen, C. Garcia de Leaniz, D. Cotter, G. Gudbergsson, K. Kahilainen, S. Gudjonsson, A. Romakkaniemi & N. Ryman. 2013. A genetic marker for the maternal identification of Atlantic salmon x brown trout hybrids. Conservation Genetics Resources 5: 47-49.
  • Karlsson, Sten, Diserud, Ola H., Moen, Thomas & Hindar, Kjetil. 2014. A standardized method for quantifying unidirectional genetic introgression. Ecology and Evolution 4: 3256-3263.
  • Karlsson, S., Diserud, O.H., Fiske, P., Hindar, K. 2016. Widespread genetic introgression of escaped farmed Atlantic salmon in wild salmon populations. ICES Journal of Marine Science 73(10): 2488-2498. doi: 10.1093/icesjms/fsw121. Selected as Editor’s Choice.
  • Moe, K. 2014. Comparison of area use and movement behavior in wild and escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) before and during spawning in the river Namsen. Master of Science Thesis, Norwegian University of Life Sciences.
  • Moe, K., Næsje. T.F., Haugen, T.O., Ulvan, E.M., Aronsen, T., Sandnes, T. & Thorstad, E.B.. 2016. Area use and movement patterns of wild and escaped farmed Atlantic salmon before and during spawning in a large Norwegian river. Aquaculture Environment Interactions 8: 77-88.
  • Nilsen, R., Bjørn, P.A., Serra Llinares, R.M., Asplin, L., Johnsen, I.A., Skulstad, O.F., Karlsen, Ø., Finstad, B., Berg, M., Uglem, I., Barlaup, B. & Wiik Vollset, K. 2014. Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs Norskekysten i 2014. Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra havforskningen nr. 36-2014: 53 s.
  • Nilsen, R., Bjørn, P.A., Serra Llinares, R.M., Asplin, L., Sandvik, A., Johnsen, I.A., Skulstad, O.F., Karlsen, Ø., Finstad, B., Berg, M., Uglem, I., Barlaup, B., Wiik Vollset, K. & Lehmann, G. 2016. Lakselusinfeksjonen på vill laksefisk langs Norskekysten i 2015. En fullskala test av modellbasert varsling og tilstandsbekreftelse. Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra havforskningen nr. 2-2016: 59 s.
  • Næsje, T.F., Ulvan, E.M., Sandnes, T., Jensen, J.L., Staldvik, F., Holm, R., Landstad, J.A.,
  • Økland, F., Moe, K., Fiske, P., Heggberget, T.G., Thorstad, E.B. 2013. Atferd og spredning av rømt oppdrettslaks og villaks i Namsen og andre elver. Resultater fra merking av laks i Namsfjorden og Vikna. - NINA Rapport 931, 76 s.
  • Næsje, T.F., Aronsen, T., Ulvan, E. M., Moe, K., Økland, F., Østborg, G., Skorstad, L., Fiske, P.; Thorstad, E.B., Holm, R., Sandnes, T. & Staldvik, F. 2014. Innvandring, fangst og atferd til villaks og rømt oppdrettslaks i Namsfjorden og Namsenvassdraget i 2013. - NINA Rapport 1059. 63 s.
  • Næsje, T.F., Aronsen, T., Ulvan, E.M., Jørrestol, A., Økland, F., Fiske, F., Østborg, G., Diserud, O., Rognes, T., Heggberget, T.G., Krogdahl, R. 2014.  Tiltaksrettet overvåking av villaks og rømt oppdrettslaks i Trondheimsfjorden og tilsluttende elver. 2013. - NINA Rapport 1062. 70 s.
  • Næsje, T.F., Aronsen, T., Ulvan, E. M., Moe, K., Fiske, P., Økland, F., Østborg, G., Diserud, O., Skorstad, L., Sandnes, T. & Staldvik, F. 2015. Villaks og rømt oppdrettslaks i Namsfjorden og Namsenvassdraget: Fangst, atferd og andeler rømt oppdrettslaks. 2012-2014. - NINA Rapport 1138. 106 s.
  • Serra-Llinares, R.M., Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Harbitz, A., Berg, M. & Asplin, L. 2014. Salmon lice infection on wild salmonids in marine protected areas: an evaluation of the Norwegian ‘national salmon fjords’. Aquaculture Environment Interactions 5: 1-16.
  • Svåsand, T. et al. 2015. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014. Fisken og havet, særnummer 2-2015. 172 s.
  • Svåsand, T. et al. 2016. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2015. Fisken og havet, særnummer 2 2016. 191 s.
  • Taranger, G.L., Karlsen, Ø., Bannister, R.J., Glover, K.A., Husa, V., Karlsbakk, E., Kvamme, B.O., Boxaspen, K.K., Bjørn, P.A., Finstad, B., Madhun, A.S., Craig Morton, H. & Svåsand, T. 2014. Risk assessment of the environmental impact of Norwegian Atlantic salmon farming. ICES Journal of Marine Sciences 72: 997-1021.  
  • Taranger, G.L. mfl. 2014. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013. Fisken og havet, særnummer 2-2014. 158 s.
  • Thorstad, E.B., Todd, C.D., Bjørn, P.A., Gargan, P.G., Vollset, K.W., Halttunen, E., Kålås, S., Uglem, I., Berg, M. & Finstad, B. 2014. Effects of salmon lice on sea trout - a literature review. NINA Report 1044: 162 s.
  • Thorstad, E.B., Todd, C.D., Bjørn, P.A., Gargan, P.G., Vollset, K.W., Halttunen, E., Kålås, S., Uglem, I., Berg, M. & Finstad, B. 2014. Effekter av lakselus på sjøørret – en litteraturoppsummering. NINA Rapport 1071: 144 s.

Aktuelt

Interaksjoner mellom havbruk og vill laksefisk

Koordinator: Ola H. Diserud

Tidsplan: 2013 – 2017.
Budsjett: 4 millioner årlig

Prosjektledergruppe:

  • Eli Kvingedal (AP1)
  • Sten Karlsson (AP2 og AP3)
  • Peder Fiske (AP3)
  • Odd Terje Sandlund (AP4)
  • Bengt Finstad (AP5)
  • Ola H. Diserud (AP6)

Samarbeidspartnere:

  • Genetiske metoder: HI, Nofima og CIGENE 
  • Merketeknologi: UiT og NIVA 
  • Lakselus: HI og SINTEF
  • Modellering: NTNU 
  • Uni Research Miljø gjennom deres strategiske instituttsatsing på interaksjoner mellom havbruk og miljø
  • Internasjonalt samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter i Irland, UK, USA og Canada.
  • Miljødirektoratet vil være involvert i planleggingen av satsingen - kontaktperson Heidi Hansen