Skog og økosystemtjenester

Naturgoder i skog – biomangfold, klimatiltak og næringsressurser

Foto © E. Framstad/NINA
Foto © E. Framstad/NINA

Skogen i Norge har en nøkkelrolle både for bevaring av det biologiske mangfoldet og for klimasystemet som karbonlager. Men også for folks friluftsliv og naturopplevelser, og de næringene som utnytter av skogressursene. Tilsammen skal skogen fylle en rekke ulike målsettinger.

I regjeringens ferske klimamelding (Meld. St. 21 (2001-2012)) legges det stor vekt på klimatiltak i skog, med potensielle konsekvenser for andre økosystemtjenester, eller naturgoder. Prioritering mellom ulike naturgoder blir ofte satt opp mot hverandre, der bevaring av biomangfoldet ved bl.a. skogvern står i motsetning til skogbruk og skogreising. Det er også ulike syn på om vern av gammelskog eller aktiv skogsdrift er det beste klimatiltaket.

Nyere forskning tyder på at det ikke alltid trenger å være klare motsetninger mellom skogforvaltning for biomangfoldet eller klimatiltak, og at bevaring av gammelskog på visse arealer heller ikke trenger å innebære stor konflikt med skogbruket (NINA Rapport 752).

Vi har imidlertid for dårlig kunnskap om hvordan ulike typer skogforvaltning påvirker de ulike naturgodene, ikke minst når skogforvaltningen ses i landskapssammenheng og over tid.

Hvordan kan vi tilpasse forvaltningen av skog i områder med aktiv skogdrift slik at vi på best mulig måte tar vare på naturmangfoldet og klimaeffektene av karbonlageret?
Og hvordan skal vi veie disse godene mot hverandre, slik at vi når målene for områdene, og samtidig holder konfliktene på et minimum?

Dette er noen av de spørsmålene vi ønsker å besvare gjennom denne SIS’en.
 

Faglige mål:

  • sammenstille og videreutvikle kunnskapen om hvilke egenskaper ved skogøkosystemene som har størst betydning for biomangfoldet, knyttet til lokale økologiske kvaliteter som død ved, gamle trær og ulike løvtrær, så vel som til betydningen av landskapsfordelingen av slike kvaliteter
  • sammenstille og videreutvikle kunnskapen om hvordan skogens karbonlager varierer med ulike naturforhold og skogens alder, samt hvilken klimaeffekt karbondynamikken i ulike skogtyper og aldersklasser kan ha, sammenholdt med albedo-effekten av ulike areal- og skogtyper
  • sammenstille metoder for å vurdere betydningen (verdien) av de ulike naturgodene knyttet til biomangfoldet, karbonlageret og skogen som næringsressurs, samt hvordan disse kan avveies i forhold til hverandre, slik at forvaltningen av ulike arealer kan optimaliseres for best mulig å tilgodese de ulike målene for skogforvaltningen
  • analysere effektene på disse naturgodene av differensiert forvaltning av ulike skog/arealtyper i et konkret landskap, der aktuelle tiltak kan være skogvern/ikke-hogst, forlenget omløpstid, mer intensiv skogskjøtsel for økt produksjon pr arealenhet, skogreising, og økt avvirkning på eksisterende skogarealer

Arbeidspakker:

  • Skogens rolle i klimasystemet
  • Skogens biomangfold
  • Skogens naturgoder
  • Ulike mål for skogforvaltningen – optimal avveiing

Prosjektinformasjon

Naturgoder i skog - biomangfold, klimatiltak og næringsressurser

Tidsplan: 2013 - 2017
Budsjett: 1,3 millioner årlig

Prosjektleder: Annika Hofgaard

Prosjektdeltakere:

  • Annika Hofgaard
  • Jarle W. Bjerke
  • Henrik Lindhjem
  • Erik Stange
  • Björn Nordén

Samarbeidspartnere: