Naturrestaurering (Rescape): 
Restoration in a changing landscape

Restaurering av natur har for alvor kommet på dagsorden i Norge de siste årene. Som i resten av verden er også norsk natur under press fra mange kanter. Både myndigheter, forskere og utbyggere er i ferd med å innse at restaurering er et aktuelt virkemiddel for å stoppe tapet av biologisk mangfold og begrense negative effekter av nye naturinngrep. Men hvordan bør vi ta tak i denne utfordringen og utvikle økologisk restaurering til å bli et faglig godt og effektiv virkemiddel i norsk naturforvaltning?

Landbruk, skogbruk, infrastruktur og energiutbygging, fremmede arter, overbeite, turisme, urbanisering og klimaendringer – alt dette er faktorer som setter biologisk mangfold, økosystemer og landskap under sterkt press. I løpet av de siste årene er økologisk restaurering i økende grad anerkjent som et viktig virkemiddel for å reversere tapet av natur og landskapsverdier og sikre produksjon av viktige økosystemtjenester.  Norge har formulert en rekke nasjonale miljømål i tråd med internasjonale anbefalinger (for eksempel Biodiversitetskonvensjonen). God og effektiv restaurering er en forutsetning for å nå disse målene, men fortsatt er det et stykke igjen før potensiale og bruken av restaurering er utnyttet. 

"" ""Mange arter setter spesielle krav til leveområder, som hule eller døde trær. Når slike områder forsvinner på grunn av nedbygging, skogsdrift eller andre inngrep får mange arter problemer og risikoen for å dø ut øker. Etablering av «kunstige» leveområder kan være viktig for overlevelser. Foto: Björn Nordén/NINA

Rescape skal bidra til å gjøre økologisk restaurering bedre, mer effektiv og mer relevant – og et mer egnet bidrag til å oppnå nasjonale og internasjonale forpliktelser. Målene med Rescape er:

  1. bruke erfaringer fra restaureringsprosjekter for å utvikle indikatorer som er avgjørende for vellykket restaurering
  2. se på samspillet mellom økologiske, genetiske og sosio-økonomiske kriterier for å prioritere mellom restaureringstiltak på artsnivå
  3. utvikle metodikk for å kvantifisere landskapskarakter, kumulative effekter av infrastruktur og kompensering ved restaurering på landskapsnivå
  4. studere hvordan sosio-økonomisk-politiske og økologiske forhold påvirker gjennomføring av praktisk restaurering i hele spennet fra små detaljer opp til store landskap

""
Fjerning av dammer og økt vannføring er eksempel på tiltak som kan effekt ved restaurering av laksebestander, her i Mandalselva. Foto: B. Köhler; Fotoscenarier:  B.Köhler/H.-P. Fjeldstad/3Dsmia.

Rescape er organisert i fem arbeidspakker:

Arbeidspakke 1. Kartlegging og evaluering av suksesskriterier i restaureringsprosjekter

Denne arbeidspakken skal kartlegge, dokumenter og vise hvordan framtidige restaureringsprosjekter kan bli bedre, både vitenskapelig og praktisk, gjennom systematisk evaluering. Dette kan i neste omgang brukes til å utvikle retningslinjer og nasjonale strategier for restaurering. Ved systematisk evaluering kan gode og dårlige erfaringer inngå som grunnlag for planlegging og gjennomføring av nye prosjekter. Aktivitetene i arbeidspakke 1 omfatter både feltstudier, gjennomgang av vitenskapelig og grå litteratur og tett kontakt med offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner, kommersielle aktører og andre som på en eller annen måte er involvert i restaurering. Et viktig produkt fra arbeidspakke 1 vil være en database over gjennomførte og pågående restaureringsprosjekter i Norge. Databasen skal kunne brukes til forskning og samtidig være en kunnskapsbase for alle som skal drive med praktisk restaurering. Databasen vil omfatte både økologiske, sosio-økonomiske og logistiske data om enkeltprosjekter.

"" ""
Vellykket restaurering forutsetter god kobling mellom vitenskapelig kunnskap og praktisk erfaring. Databasen i Rescape arbeidspakke 1 skal samle erfaringer fra norske prosjekter og være grunnlag for bedre og mer effektiv restaurering i framtida. Foto: D. Hagen.

Arbeidspakke 2. Prioritering av restaurering på artsnivå.

Når det skal utvikles nasjonale strategier for restaurering er det vesentlig at disse bygger på kunnskapsmodeller. Denne arbeidspakken vil se på modeller og kriterier for prioritering av restaurering på artsnivå. Etablering av nye habitater og flytting av sjeldne arter er noen aktuelle metoder for artsrestaurering, men svært ressurskrevende. Vi vil samarbeide med et internasjonalt prosjekt om etablering av hule eiker. Nye genetiske metoder gir helt nye muligheter for restaurering på artsnivå. Dette er relevant både for bevaring av sjeldne arter, men også for å unngå negative genetiske effekter ved storskala restaurering med vanlige arter. I SIS-en er restaurering på genetisk nivå også viktig for å synliggjøre det store spennet i skala fra gener, via arter, habitater og opp på landskapsnivå. I denne arbeidspakken vil vi samle data både gjennom feltstudier og laboratoriearbeid.

Arbeidspakke 3. Kumulative effekter på landskap i endring

Kumulative effekter er et svært sentralt tema i all bevaring og restaurering av natur, men det har vist seg svært vanskelig å kvantifisere. Bedre tilgang på arealdekkende data sammen med bedre GIS-teknikker gir helt nye muligheter for å analysere romlige datasett. I denne arbeidspakken vil vi bruke økologiske kartlag, landskapskarakter-kart og klassifikasjonssystemet Natur i Norge (NiN) for å kvantifisere landskapsvariasjon. Metoden vil deretter bli brukt for å estimere kumulative effekter av infrastruktur. Neste steg er å snu metoden på hodet for å beregne utbytte av restaurere, ved ulike omfang og ulike modellen for prioriteringer av tiltak. Arbeidspakken vil bruke en database med mer enn 100 miljøvariabler som er samlet inn under utvikling av NiN landskap.

Arbeidspakke 4: Kartlegge samla utbytte av restaurering I framtidige landskap

I arbeidspakke 4 vil vi koble kunnskap og data fra de tre foregående arbeidspakkene og utvikle et samlet konseptuelt rammeverk for økologisk restaurering, som tar hensyn til sosio-økonomiske, politiske og institusjonelle forhold. Rammeverket vil spesielt forsøke å avstemme romlig skala fra hele landskap, via enkeltlokaliteter og habitater ned til arter og genetikk. Målet er å studere hvordan dette kan brukes ved utforming av felles strategier og målretta tiltak. Hvilke konkrete case som skal inngå  her vil vi først avgjøre når resultatene fra arbeidspakke 1-3 er på plass. Men vi vet allerede nå at vi skal bruke restaureringen i Hjerkinn skytefelt til å validere kumulative effekter og restaureringsutbytte for landskap og utvalgte arter. I tillegg ønsker vi å bruke modellverktøyet fra arbeidspakke 3 til identifisere viktige habitater og potensiale for restaurering for arter fra arbeidspakke 2.

Arbeidspakke 5: Restaureringsstrategier og nasjonale miljømål for landskapsforvaltning

Dette er en syntese-arbeidspakke der vi skal utvikle en strategi for hvordan formidle til politikere, forvaltere, grunneiere og brukere hvordan økologisk restaurering kan bidra til å oppnå Norges nasjonale miljømål. Noen sentrale tema her er beskrivelse av drivere og barrierer for effektiv restaurering, samt hvordan kommunisere relevansen av restaurering inn mot en nasjonal strategi for restaurering, i samspill med andre forvaltningsstrategier. Sist, men ikke minst er det et mål å komme med konkrete anbefalinger om hvordan drivere for restaurering kan styrkes og hvordan det kan utvikles gode synergier med andre forvaltningstiltak.

Prosjektinformasjon

Rescape - Restoration in a changing landscape 

Prosjektleder: Dagmar Hagen

Tidsplan: 2016−2019

Budsjett: 2,5 millioner årlig

Prosjektledergruppe: 

  • Dagmar Hagen
  • Lars Erikstad
  • Björn Nordén

Prosjektdeltakere:

  • Dagmar Hagen
  • Vegar Bakkestuen
  • Lars Erikstad
  • Marianne Evju
  • Berit Köhler
  • Magni Olsen Kyrkjeeide
  • Roel May
  • Björn Nordén 
  • Erik Stange
  • Kristine Bakke Westergaard
     

Økologisk restaurering

Økologisk restaurering er tiltak og aktiviteter for istandsetting av ødelagte og degraderte naturområder, arter eller økosystemer. Formulering av realistiske mål er avgjørende for god restaurering, men får ikke alltid nok oppmerksomhet i oppstart av prosjekter. Restaurering kan være mye forskjellig, spenne fra ren vitenskap til mer praktisk og anvendt aktivitet og omfatte en rekke problemstillinger og fag. Restaureringstiltak foregår i alle økosystem, i villmark og byer, i gamle naturinngrep og i nye utbyggingsprosjekter.