Urban SIS: Kartlegging og verdsetting av kunnskap og opplevelser i bynatur 

Urban SIS har som hovedmålsetting å utvikle begrepsapparat, kartleggings- og verdsettingsmetoder for å anvende kulturelle økosystemtjenester i kommunal planlegging. Prosjektet takler spesielt metode-utfordringer knyttet til at selv små arealer med bynatur preges av et mangfoldet av bykulturer og perspektiver. Verdien av, og verdikonflikter, ved bynatur kan bli store.

Urbane økosystemtjenester 

Økosystemtjenester representerer de mange måtene menneskets helse og velvære avhenger av fungerende økosystemer.  Selv om økosystemfunksjon er kraftig  endret av byer, er det nettopp bynatur som oppleves av flest mennesker.  I byer er det såkalte kulturelle økosystemtjenester som representerer de største og mest mangfoldige verdiene, inkudert betydning for opplevelse, kunnskap og helse.  

Lille Oslo er en egen planet, hvert strøk en verdensdel, alle gatene selvstendige land.

Suser Avgårde av DeLillos:  Om DeLillos hadde deltatt i Urban SIS ville de kanskje diktet videre at ‘hver dam er en innsjø og hvert bytre en egen skog’.

Hva er kunnskaps- og opplevelsestjenester? 

I byer er det såkalte kulturelle økosystemtjenester som representerer de største og mest mangfoldige verdiene i byer.  Begrepet kommer fra engelsk og favner mye bredere enn friluftsliv.  Filuftsliv i byen gir opplevelsesmuligheter som er sammensatt av natur-  og kulturopplevelser.  

Opplevelsestjenester fra bynatur er preget av byrommet. Kulturelle økosystemtjenester omfatter også mulighetene naturen gir oss for å lære og gir oss innsikt om oss selv og verden rundt oss.  Slike muligheter sammenfattes i begrepet kunnskapstjenester.  

Videre er det godt dokumentert at grøntområder er viktig for mental restitusjon, mosjon og dermed fysiske helse, men sammenhengene mellom bynatur – bebyggelse,  samvær med andre, opplevd velvære og helse er mindre forstått.  

Naturkunnskap og opplevelser i byrommet dekker alt fra en kort tur med hunden i nærmeste park til en sessong med birøkting i en bygård. Opplevelse av bynatur skjer individuelt, i familie, med venner, som deltager i sportskubber og friluftsorganisasjoner, som skolebarn, beboer på aldershjem, deltager i terapi mm.  

Mangfoldet i aktiviteter og sosiale sammenhenger gjør verdsetting utfordrende, med tanke på vurdering av konsekvensene av utbygging av grøntområder.  Urban SIS skal studere hvordan verdisetting av ulike brukere variere med tid og sted; med sosial sammenheng og byrommet rundt bynaturen. 

Opplevelser fra bynatur har også en økonomisk verdi  

Studier har vist at Oslonaturen er verdt milliarder av kroner årlig.  Men hvor mye av verdimangfoldet i opplevelses- og kunnskapstjenester fra bynatur kan verdsettes økonomisk?  

Urban SIS skal jobbe med metode for bedre kartlegging av tiden folk bruker på frilufts-aktiviteter i grøntområder i og rundt byen:

  • Hva bruker folk av fritid i egen hage, i offentlige parker og markaområder?
  • Hva er tiden verd økonomisk?
  • Hva slags blå- og grønne strukturer foretrekker folk i ulike aktiviteter?
  • Hvordan påvirker grønn- og blå struktur på og nær eiendommer hvor mye befolkningen er villig til å betale for bolig?  
  • Hva er meningene om urban natur?

Urban SIS skal utforske de sosiale og kulturelle tjeneste økosystemer kan tilby innbyggerne i en by. Vi studerer hvordan forskjellige kategorier innbyggere i Oslo forholder seg til ulike typer grøntområder både inne i selve byen og i utkanten av byen. Gjennom observasjoner og kvalitative intervjuer ser vi nærmere på hvordan innbyggerne bruker disse de urban grøntstrukturene, hva det er de verdsetter mest ved dem, samt hva de eventuelt mener burde endres til det bedre.

I samarbeid med Oslo kommune har vi valgt ut de aller østligste bydelene i byen. Andelen av befolkning med innvandrerbakgrunn er relativt sett høy i disse bydelene, og befolkningskonsentrasjon er til dels svært høy. Bydelene preges også av mye infrastruktur knyttet til transport (f.eks. m og industri- og handelsvirksomhet. Samtidig finnes det en rekke forskjellige grøntstrukturer inne i selve bydelene. Enkelte grøntstrukturer er mye brukt, andre lite. Noen brukes i første rekke som snarveier til jobb og skole, mens andre tas i bruk sav joggere, turgåere, hundeeiere etc. Ofte er det snakk om kombinasjoner av aktiviteter og brukergrupper. Her er det snakk om alt fra større parkanlegg med tilrettelegging for forskjellige utendørsaktiviteter, via små byskoger, til mindre lommer av vegetasjon mellom bebygde områder eller bilveier omgitt av vegetasjon (f.eks. en allé). Mens noen grønne områder er tilrettelagt for friluftsliv og/ for transport (til fots eller sykkel), fungerer andre som uformelt etablerte grønne transportkorridorer (stier, snarveier) eller friluftslivsområder (f.eks. hundelufting).

En viktig side ved denne delen av prosjektet er å utforske hvordan omgivelsene til urbane grøntområdene (f.eks. biltrafikk), men også måte grøntområdene brukes på (typer aktiviteter og brukergrupper) kan påvirke hva økosystemer kan tilby befolkningen i form av sosiale og kulturelle verdier. 

Hvordan synliggjør vi rekreasjonsverdi i beslutninger? 

Friluftsliv som fellesgode er ikke alltid like synlig når beslutninger skal tas lokalt, regionalt eller nasjonalt. For det første handler dette om dokumentasjon, og det er etter hvert mye kunnskap om hva et godt friluftsliv innebærer av opplevelser og tilbud. Dernest må det utvikles god kommunikasjon om hva disse rekreasjonsverdiene innebærer, med tilhørende begreper, indikatorer og forventede effekter. Til slutt må denne kommunikasjonen foregå i gode samarbeidsformer og prosesser med involvering for de aktørene som er involvert.

Urban SIS jobber spesielt med å spesifisere verktøy og metoder som beslutningstakere og forvaltere kan bruke til å bygge gode samarbeidsformer, samt planlegge og utvikle rekreasjonsområder med hensyn på for eksempel sonering, differensiering og kanalisering av brukere, adaptive løsninger, informasjonsstrategier, tilretteleggingsnivå, praktiske tiltak, tilbud-etterspørsel, juridiske virkemidler osv.  

Urban SIS samarbeider bl.a. med Bymiljøetaten i Oslo om utprøving av metoder for kartlegging og verdsetting av friluftsområder.
 

Prosjektinformasjon

Prosjektleder: David Barton

Budsjett: 1,7 millioner årlig

Tidsplan: 2016-2019

Samarbeidspartnere:

Urban SIS samarbeider bl.a. med Bymiljøetaten i Oslo om utprøving av metoder for kartlegging og verdsetting av friluftsområder.