NINA Forskningsstasjon

Forskningsstasjonen i Sandnes i Rogaland stiller i en særklasse når det gjelder fasiliteter for studier av laksefisk spesielt. 

Ims forskningsstasjon i Rogaland. Foto Knut Bergersen/NINANINA Forskningsstasjon  er tilgjengelig for alle institusjoner som har behov for å drive lakseforskning. Foto © Knut Bergesen/NINA

Utstyr til eksperimentell forskning på alle laksens livsstadier, fra egg til gytemoden fisk, kombinert med tilgang til en naturlig elv med fiskefelle og to kunstige elvestrekninger, gjør NINA Forskningsstasjon til en unik forskningsstasjon ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Historikk

Forskningsstasjonen ble etablert i 1978, og besto av settefiskanlegg, laboratorier, kontorer og eget bolighus. Fiskefella i Imsa var imidlertid i drift allerede fra mai 1975. Da NINA ble etablert i 1988, ble Forskningsstasjonen overført fra staten ved Miljøverndepartementet til NINA. Det opprinnelige målet med stasjonen var å øke avkastningen av laks og ørret. Dagens hovedmål med stasjonen er å skaffe kunnskap om forhold knytta til forvaltning av de ville laksestammene. Det er bygd opp infrastruktur og kompetanse gjennom stasjonen som er unik i nasjonal, og til dels internasjonal sammenheng innen dette forskningsfeltet.

Elva Imsa

Forskningsstasjonen eier den en kilometer lange strekningen av elva Imsa fra Liavatnet og ut i Høgsfjorden ved Ims. Vannkvaliteten i elva er god, og gjennomsnittlig vannføring ligger på 5,1 m3/s. Vanntilførselen til anlegget er tilstrekkelig hele året. I tillegg til laks og ørret, finnes det regnbueørret, røye, sik, ål og trepigget stingsild i Imsa. 

Fiskefelle

Fiskefella, en såkalt Wolf-felle, ligger 150 m ovenfor elvemunningen, og fanger all opp- og nedvandrende fisk. Både i Imsa og i munningsområdet i fjorden er alt fiske forbudt.

Fiskefella fanger all opp- og nedvandrende fisk i Imsa. Foto © Knut Bergesen/NINAFiskefella fanger all opp- og nedvandrende fisk i Imsa. Foto © Knut Bergesen/NINA

Settefiskanlegg

Settefiskanlegget består av en hovedbygning med bl.a. kontorer og laboratorier. I underetasjen er det klekkeri, startforingshall, merkerom/våtlaboratorium, verksted og helserom med kjøle- og fryserom. Fiskeproduksjon og forsøk foregår i nærmere 170 kar av ulik størrelse som alle enten har lokk eller er i hus på området. Fire store dammer (72 m²) er bygget om til elver med grus der laks og ørret kan gyte. Fiskens atferd kan studeres fra et eget observasjonstårn. Stasjonen har rett til uttak av opptil 500 liter ferskvann pr. sek. med muligheter til å kunne varme/kjøle ferskvann. Pumpekapasiteten på sjøvann er opptil 6000 liter pr. min. Anleggets bolig brukes til møter og mottak av gjester, og den har hybler til besøkende forskere som utfører sine eksperimenter ved NINA Forskningsstasjon.

Elveparken

Elveparken består av to kunstige elvestrekninger som er gravd ut i det naturlig hellende terrenget langs elva Imsa. Hver med en lengde på ca. 110 meter, og en minste bunnbredde på 1,2 meter. De to elveløpene har naturlig bunnsubstrat, skjul og næringsdyrproduksjon. Vannmengden kan være opp til 40 liter pr. sekund i hvert av elveløpene. Ved enden av hvert elveløp er det en fiskefelle hvor all ut-vandrende fisk blir fanget i et fangstkammer. Man kan utforme elveløpet etter behov ved å legge ut elvegrus og stein slik at det gir naturlige oppholdssteder for fisk. Elvebunnen kan utformes på mange ulike måter, og det kan lages terskler og bakevjer eller skapes strømbrytere etter behov.

​Elveparken består av to kunstige elvestrekninger som er gravd ut i det naturlig hellende terrenget langs elva Imsa. Foto © Knut Bergesen/NINAElveparken består av to kunstige elvestrekninger som er gravd ut i det naturlig hellende terrenget langs elva Imsa. Foto © Knut Bergesen/NINA.

Forskningsaktiviteter og prosjekter 

Aktiviteten på stasjonen er hovedsakelig knyttet til prosjekter som produserer kunnskap for miljøforvaltningen. I tillegg er det gjennomført mange forskningsprosjekter med støtte fra Norges Forskningsråd og EU. Eksempler på sentrale problemstillinger:

  • Fiskevandringer
  • Variasjon over tid i rekruttering og produksjon av villaks
  • Sjøoverlevelse hos villaks
  • Forhold mellom villaks og rømt oppdrettslaks på gyteplassene og i oppvekstelva
  • Potensialet i havbeite
  • Vannkvalitetens betydning for laksen
  • Produksjon av lakserogn
  • Habitatseleksjon hos laksunger
  • Effekter av klimaendringer
  • Effekter av vannstandsendringer på elvemusling

Ved NINA Forskningsstasjon utføres eksperimentell forskning på alle laksens livsstadier, fra egg til gytemoden fisk.   Foto © Knut Bergesen/NINA
Ved NINA Forskningsstasjon forskes det på alle laksens livsstadier, fra egg til gytemoden fisk. Foto © Knut Bergesen/NINA. 

Resultater fra lakseforskningen på NINA Forskningsstasjon er også grunnleggende for det internasjonale arbeidet med villaks, fortrinnsvis i regi av NASCO og ICES.

Ål

Det satses nå stort på forskning om ål i Europa fordi de europeiske ålebestandene har gått sterkt tilbake de siste årene. Den europeiske ålen er nå både på de europeiske og den norske rødlista. Dataserien om ål i Imsa, samt mulighetene til videre forskning på ål ved stasjonen, vil kunne bli et enestående bidrag til den internasjonale redningsaksjonen for europeisk ål.

 

Kontakt

Post- og besøksadresse:

NINA Forskningsstasjon 
Ryfylkeveien 980
4308 Sandnes

 48 13 43 12 Knut Bergesen 
  73 80 14 00 Sentralbord
  knut.bergesen@nina.no

  • Knut Bergesen - daglig leder
  • Bjørn Mejdell Larsen - forsker
  • Tormod Husebø - avd.ing.
  • Morten Ims - avdelingsingeniør
  • Ole Ravndal - avdelingsingeniør
  • Kristian Pettersen - førstesekretær/ingeniør