Overvåking av rødlistearter
NINA leder overvåkingen av truete arter i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold gjennom ARKO, der det fokuseres på hotspot-habitater; natur med et høyt innhold av truete arter og øvrige rødlistearter.
Foto: © A.Sverdrup-Thygeson/NINA
Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking (ARKO)
NINA har siden 2003 hatt ansvaret for prosjektet "Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking (ARKO)”, som er en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold styres av et interdepartementalt utvalg med 7 departementer representert. ARKO ligger fra 2011 under prosjektgruppa for naturtyper og truete arter. ARKO er et samarbeid mellom NINA, Norsk institutt for skog og landskap, Naturhistorisk museum (UiO) og Institutt for naturforvaltning (UMB). I 2011 gikk prosjektet inn i sin 3. periode.
Områder med konsentrasjoner av rødlistearter – utgangspunkt for overvåking
Mange truete arter i Norge forekommer fåtallig, klumpvis i bestemte naturtyper (hotspot-habitater) og i bestemte deler av landet (hotspot-regioner). Gjennom å kartlegge og overvåke hotspot-habitater, kan vi effektivt få bedre kunnskap om status og trender for mange truete og rødlistete arter.
Det langsiktige målet med ARKO er å etablere kontinuerlige aktiviteter både mot kartlegging og overvåking av alle hotspot-arealer i Norge og deres tilhørende rødlistearter. Kartleggingen har størst fokus på sopp og insekter, men moser, lav og karplanter er også inkludert.
For å nå 2010-målet om utflating av tap av biomangfold i Norge, er det vesentlig at vi fokuserer på de artene som har størst sannsynlighet for å dø ut, dvs. artene i de høyeste rødlistekategoriene. Dette er arter med svært få funnsteder og dårlig kjent biologi. For å følge med på utviklingen til disse artene, bør vi rette overvåkningen direkte mot arealer der rødlisteartene finnes, og særlig der de finnes konsentrert (hotspots).
En overvåking av hotspot-arealer vil kunne benyttes til å overvåke rødlistearter generelt og de aller mest truete artene spesielt. Det er viktig å ha fokus på de store rødlistegruppene sopp og insekter, fordi disse til sammen utgjør omtrent 2/3 av de rødlistete artene i norsk natur. Overvåking av hotspot-habitater vil fange opp arter med snevre habitatkrav innenfor veldefinerte arealtyper, såkalte habitatspesifikke arter. For habitater med mange habitatspesifikke arter, vil hotspot-overvåking kunne fange opp mange arter samtidig. En effektiv hotspot-overvåking forutsetter at vi kjenner viktige egenskaper ved artenes leveområder/habitater, og at vi kan måle endringer i disse egenskapene på en skala i tid og rom som er relevante for de artene som lever der.
Vi kartlegger og lager opplegg for overvåking i følgende hotspot-habitater:
Grove eiker er ofte hule, og slike trær utgjør et viktig hotspot-habitat med mange truete arter av både insekter, lav og sopp. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson.
Indigoslørsopp, Cortinarius terpsichores, en rødlisteart i hotspot-habitatet kalklindeskog. Foto: Olav Skarpaas.
Sandstrender langs kysten er et eksempel på hotspot-habitater som er viktige for en rekke arter av spesialiserte insekter. Her fra Lomsesanden i Farsund, Vest-Agder. Foto: Oddvar Hanssen.
Hva er kartlagt?
Alle artsfunn fra ARKO legges inn i databaser som er koblet mot Artskart. Fram til 2015 er mer enn 900 lokaliteter av hotspot-habitatene kartlagt. Vi har dokumentert om lag 6500 forekomster av nesten 700 rødlistearter. Vi har funnet mellom 70 og 80 arter som ikke tidligere var kjent fra Norge, og nesten 20 arter som ikke tidligere var kjent for vitenskapen.
Arbeidet med kalksjøer og sandarealer i ARKO ble avsluttet i 2010. Disse naturtypene følges opp gjennom egne handlingsplaner. Vi videreførte arbeidet med hotspot-habitatene åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, dyremøkk, hule eiker og kalklindeskog i perioden 2011-2015. I tillegg startet vi i 2011 arbeidet med hotspot-habitatene gamle edellauvtrær, strandenger, kalkberg og fattig boreonemoral regnskog. For alle hotspot-habitatene foreligger forslag til overvåking. Overvåking er imidlertid bare satt i gang for de to utvalgte naturtypene hule eiker og kalklindeskog.