Innsamling av materiale fra hjortevilt

Innsamling av materiale fra hjortevilt

Materiale fra fallvilt og dyr felt under jakt bidrar med nyttig informasjon til overvåkingsprogrammer og til den lokale viltforvaltningen.

Unike merkelapper 

Det er laget felles merkelapper for både elg, hjort, rådyr og villrein. Kommunen kan bestille merkelappene via Hjorteviltregisteret i forbindelse med registrering av fellingsløyver. Alternativt via Hjorteviltregisteret sin supporttjeneste på support@naturdata.no eller telefon 74 33 53 10.

Disse lappene brukes både til merking av materiale fra dyr felt under jakt og til merking av fallvilt. Merkelappene har en unik strekkode og flere klistrelapper. Disse klistrelappene er merket med samme strekkode som hoveddelen av merkelappen.

Vanligvis festes hoveddelen av merkelappen til underkjeven fra det aktuelle dyret. Ved behov brukes klistrelappene til å merke andre prøver hentet fra samme individ. Strekkoden brukes til å koble opplysninger fra ulike kilder til det samme individet. Korrekt merking er derfor svært viktig! 

På hoveddelen registreres informasjon som art, fellingslokalitet, fellingsdato, kjønn, slaktevekt etc. Denne informasjonen bør også registreres i Sett og skutt-appen eller i Hjorteviltregisteret. Opplysninger om fallvilt registreres i Fallvilt-appen eller i Hjorteviltregisteret. 

Husk: 

  • Skriv tydelig 
  • Fyll ut kjevelappen så fullstendig som mulig 
  • Vei dyret nøyaktig 
  • Registrer opplysningene på merkelappen, inklusive den 12-sifrede strekkoden, i Sett og skutt-appen / Fallvilt-appen / Hjorteviltregisteret.

Merkelappene som brukes ved innsamling av ulike typer prøver og overvåkingsmateriale har et unikt strekkodenummer (røde bokser). Dette nummeret er preget både på baksiden av merkelappens hoveddel (A), på en avrivingsdel (B) og på flere klistrelapper (stiplede røde bokser). Strekkodene er viktige for å gi det enkelte individ en unik identitet og for å sikre at opplysninger fra ulike kilder kobles til rett individ på en sikker måte. På hoveddelen registreres informasjon som art, fellingslokalitet, fellingsdato, kjønn, slaktevekt etc.

Innsamling av kjever

Underkjeven fra felte dyr og fallvilt kan gi viktig informasjon til både forvaltning og forskning. Tennene brukes til aldersbestemmelse, mens mål av kjeven gir opplysninger om dyrets størrelse og vekstforhold. 

Som del av en systematisk bestandsovervåking samler det nasjonale bestandsovervåkingsprogrammet for hjortevilt inn kjever og individdata fra en rekke overvåkingsområder for elg, hjort og villrein. Dette materialet gir både forskere og den lokale forvaltningen mulighet til å følge utviklingen i bestandenes aldersstruktur og vekstforhold.

Slik skal kjeven behandles:

  • Ta ut kjeven straks dyret er slaktet
  • Flå og grovrens kjeven
  • Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres
  • Fest korrekt merkelapp til kjeven og heng kjeven til tørk
  • Unngå å pakke kjeven i plast

Minst en hel kjevehalvdel inkludert alle fortennene skal leveres. Husk også å fylle ut kjevelappen. Foto: Camilla Næss

Alternativ innlevering av kjever fra fallvilt

Kjever eller fortenner fra fallvilt samles inn gjennom hele året i flere kommuner og i alle villreinområdene. For å lette arbeidet for de som driver med ettersøk og håndtering av fallvilt tilbyr vi en løsning hvor kommunene kan bestille ferdig frankerte konvolutter for innsending av kjever eller fortenner. Dette sikrer også at vi kan gi raskere tilbakemelding om alder, Vi ønsker helst hele kjever på samme vis som samles inn fra jakta, fordi dette er til støtte for aldersbestemmelse og gir dessuten mulighet for kjevemål. Men av praktiske årsaker sendes det inn kun fortenner i enkelte områder, basert på lokalt ønske om en slik løsning.

Bestill kjevekonvolutter for fallvilt ved å sende e-post til hjortevilt@nina.no

Hva skjer med kjevene? 

Som hovedregel sendes alt kjevemateriale til NINA Trondheim. Alle opplysninger på merkelappen sammenholdes med informasjonen som allerede er registrert i Hjorteviltregisteret. Eventuell manglende informasjon kompletteres. Dersom hele kjevelengder er levert måles disse. Alderen på kalver og ettåringer fastsettes på bakgrunn av tannskifte. Tannskifte hos hjort og villrein skjer noe seinere enn hos elgen. Derfor kan også ca. 95 % av toåringene aldersbestemmes på bakgrunn av tannskifte og slitasjegrad. Alderen på resterende dyr fastsettes på bakgrunn av leste tannsnitt. Etter gjennomgangen kastes kjevene.

Produksjon av tannsnitt

Til produksjon av tannsnitt er det roten fra en av de midterste framtennene som brukes. For å unngå å skade roten kokes kjevene før trekking.

Innsamling av livmor og eggstokker

I enkelte overvåkingsområder samles det inn livmor og eggstokker fra hunndyr som er ett år eller eldre. Sammen med resultatene fra aldersanalysene gir dette materialet kunnskap om brunsttidspunkt og produktivitet hos ulike aldersklasser. Produktiviteten i bestanden avhenger både av forholdet mellom ulike kjønns- og aldersgrupper og hunndyras reproduksjon ved ulike alderstrinn. Blant de yngste hunndyra har kroppsvekt direkte innvirkning på sannsynligheten for at de kommer i sin første brunst som ett eller toåringer. Hos eldre hunndyr har kroppsvekta betydning for størrelsen på kalven eller kalvene. Hos elg er kroppsvekt også nært relatert til sannsynligheten for at ei ku får tvillingkalver. Med andre ord, kroppsvekta hos hunndyr henger nært sammen med produktiviteten i bestanden.

Hvor ligger livmor og eggstokker?

Livmoren kan forveksles med urinblære eller en del av endetarmen. Livmoren finner du ved å følge kjønnsorganene innover fra den ytre kjønnsåpningen. Skjeden ligger som et rør like inntil endetarmen. Et stykke lengre inn er en kraftig punglignende dannelse, dette er urinblæren. Like innenfor urinblæren ligger livmormunnen. Denne kjennes som et fastere parti der skjeden går over i livmoren. Livmoren er delt i to «horn», og er formet som en T. Eggstokkene ligger i det tynne vevet i forlengelsen av disse hornene.

Livmorens størrelse og farge varierer avhengig av om dyret har hatt kalv tidligere. Hos individer som ennå ikke har hatt kalv er eggstokkene gjerne relativt små. Hos eldre dyr er både livmor og eggstokker betraktelig større. Det er viktig at både livmor og begge eggstokkene er intakte i det materialet som skal leveres.

Livmor og eggstokker fra en ung (til venstre) og en eldre (til høyre) hjortekolle. Livmoren til venstre er fra et dyr som ikke har båret fram kalv, og kjennetegnes med en lys farge og relativt kompakt konsistens. Livmoren til høyre er fra en hjortekolle som har båret fram kalv. I tillegg til at den jevnt over er vesentlig større, er livmoren gjerne mørkere i farge og løsere i vevet. Størrelsen og fargen på eggstokkene varierer både mellom individ og stadium i reproduksjonssyklusen. Foto: Camilla Næss/NINA.

Slik skal livmormateriale behandles:

  • Livmoren løsnes fra kjønnskanal i enden av livmorhalsen. Pass på at begge eggstokkene blir med. Eggstokkene er festet i det tynne endevevet mellom selve livmoren og livmorhornene. 
  • Pakk livmoren i en plastpose.
  • Merk posen med en av klistrelappene fra merkelappen tilhørende det aktuelle dyret.
  • Frys posen så raskt som mulig. Oppbevar frossent til innlevering av materiale.

Hva forteller livmoren og eggstokkene?

Analyse av livmor med eggstokker gir viktig informasjon om hunndyrenes reproduksjon. Livmorens størrelse og utseende forteller oss mye om tidligere drektighet, brunst og begynnende fosterutvikling. Hos hunndyr som ikke har båret kalv er livmoren relativt liten, lys i fargen og med fast konsistent. Hos hunndyr som har båret frem kalv(er) er livmoren større, mørkere i fargen og med løsere konsistens.

Dersom hunndyret har vært i brunst samme høst som det ble skutt, kan dette gjerne ses som små bloduttredelser på eggstokken(e). Ved behov for nærmere undersøkelse av eggstokkene dissekeres disse ut og legges på 4 % formalinløsning. Etter 14 dager kan de ferdig fiksert. I det påfølgende arbeidet brukes en skalpell til å skjære eggstokkene i tynne snitt. Har dyret vært i brunst, observeres såkalte gule legemer. Eggstokkene gir i tillegg informasjon om hvorvidt dyret har hatt kalv tidligere. Spor etter tidligere drektigheter kan ses som rød- eller gulaktige arr inne i eggstokken. Disse arrene blir mindre tydelige jo lengre det er siden den aktuelle drektigheten. Arr fra siste års drektighet er gjerne tydelig rødbrune og relativt store. Eldre arr er mindre og har svakere farge. Disse arrdannelsene gir derimot mulighet til å fastslå hvor mange kalver hodyret har født i løpet av de siste åra.

Bildet viser en formalinfiksert eggstokk fra hjort etter at den er skåret i tynne skiver. Den gule, svampaktige strukturen i nedre del av alle de tre snittene er et såkalt gult legeme. Dette bekrefter at kolla har vært i brunst samme høst som den ble skutt og at den mest sannsynlig har blitt befruktet. På de to snittene til høyre ses det flere rødbrune flekker av ulik fargeintensitet. Dette er arr fra tidligere drektigheter. Fargen avtar med tiden. Foto: Vebjørn Veiberg/NINA.

Innsamling av skrantesjuke-prøver

Oppdagelsen av skrantesjuke (CWD) hos hjortevilt i Norge har medført et behov for å kartlegge sykdommen. Hvilke områder som inngår i innsamlingen bestemmes årlig av Mattilsynet og Miljødirektoratet, etter innspill fra Veterinærinstituttet og NINA.  

Veterinærinstituttet og NINA samarbeider om kartlegging og overvåking av skrantesjuke. Prøvematerialet som skal sendes inn består av hjerneprøve og lymfeknute. I tillegg samles det inn kjever fra dyr felt under jakt og fra fallvilt i utvalgte områder, som en del av skrantesjukekartleggingen. Alle dyr som tester positivt for skrantesjuke blir aldersbestemt så fremt kjeve/tenner er tilgjengelig. 

Oppdatert oversikt over innsamlingsområder, og veiledning om uttak og innsending av prøver, er samlet på Hjorteviltportalen.


Instruksjonsvideo for uttak av hjerneprøve. For mer informasjon og flere instruksjonsvideoer se Hjorteviltportalen.

Instruksjonsvideo for uttak av lymfeknute. For mer informasjon og flere instruksjonsvideoer se Hjorteviltportalen.

Innsamling av møkk og øreprøver

Innsamlingen av møkkprøver har som hovedmål å undersøke variasjon i parasittbelastning og eventuell samvariasjon mellom og parasitter og slaktevekt. Det er derfor viktig for oss med prøver fra dyr som er nøyaktig veid! Vevsprøvene vil benyttes til genetiske analyser. 

Møkkprøvene blir analysert med genetiske metoder som metastrekkoding for å påvise og bestemme mengden av parasitter. En del prøver blir i tillegg analysert med standard parasittologiske metoder som påviser og bestemmer mengden av egg/oocyster (McMaster) eller larver (Baerman). Dette er arbeid som gjennomføres i samarbeid med Veterinærinstituttet. Genetiske undersøkelsene gjøres ved NINA. Erfaringen så langt er at metastrekkoding påviser flere arter parasitter, men bør kombineres med standard parasittologiske metoder for å bestemme parasittbelastningen hos noen grupper av parasitter. Metodene utfyller derfor hverandre. 

Prøvesett for å sende inn prøver er tilpasset til om prøvene kun skal analyseres med genetiske metoder eller i tillegg også med standard parasittologiske metoder. For genetiske undersøkelser kan prøvene samles inn på silica (tørket) eller fryst. Prøver som skal undersøkes med standard parasittologiske metoder må sendes raskt inn og analyseres før de fryses eller tørkes.

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: