Skjellprøver fra laks og sjøørret

Hvert år samler NINA inn og analyserer et stort antall skjellprøver fra sportsfisket. Skjellanalysene er en viktig kilde til kunnskap om de norske laks- og sjøørretbestandene.

Et enkelt fiskeskjell forteller mye om laksens liv, og kan med rette kalles fiskens ferdsskriver. Foto © Bengt Finstad/NINAEt enkelt fiskeskjell forteller mye om laksens liv, og kan med rette kalles fiskens ferdsskriver. Foto © Bengt Finstad/NINA

Innsamling og bruk av lakseskjell

Et enkelt fiskeskjell forteller mye om laksens liv, og kan med rette kalles fiskens ferdsskriver. Fiskens vekst kan leses av i skjellet som vekstsoner. I perioder med liten vekst, for eksempel vinterstid, vil vekstsonene avtegnes tettere enn i perioder med god vekst. En skjellanalyse gir oss dermed informasjon om fiskens alder og vekst i ulike faser av livet. Et trenet øye kan “lese” hvor mange år fisken har tilbrakt i elva før den går ut i havet, og hvor mange vintre fisken har tilbragt i havet.

Skjellprøver er også en godt egnet metode for å skille rømt oppdrettslaks fra villaks. Oppdrettslaks har god tilgang til mat hele året, og får et jevnere vekstmønster enn villaksen.

Basert på skjellprøver kan vi anslå hvor mye oppdrettslaks som finnes i de ulike elvene, og undersøke bestandenes alderssammensetning. Innsamling av skjellprøver fra sportsfisket er dermed viktig for forvaltningen av laksebestanden. Vi samler også inn skjellprøver fra andre laksefisk, som sjøørret. 

Oppdrettslaks (til høyre) vil ha jevnere tilgang til mat og dermed et jevnere vekstmønster enn villaksen (til venstre) som vil ha lavere vekst og tettere ringer om vinteren. Foto © NINA
Oppdrettslaks (til høyre) vil ha jevnere tilgang til mat og dermed et jevnere vekstmønster enn villaksen (til venstre) som vil ha lavere vekst og tettere ringer om vinteren. Foto © NINA

Slik tar du skjellprøver fra laks

Skissen viser hvor du skal ta skjellprøven

  • Skjellprøven tas i bakkant av ryggfinnen og rett over sidelinjen 
  • Fra døde fisk tas rundt 30 skjell med kniv, fra levende fisk nappes 5-8 skjell ut med tang eller pinsett fordelt på hver side av fisken. Unngå skinn og slim i skjellprøven.
  • Skjellprøven oppbevares i NINAs skjellkonvolutter. Husk å fyll ut informasjon om fisken og fiskeren. 
  • NB! Ikke pakk skjellprøven i plast - dette kan medføre at prøven ikke tørker skikkelig og at DNA-materialet i skjellene degraderes


Skjellprøven legges i en skjellkonvolutt fra NINA, og relevant informasjon skrives inn i feltene. Husk mobilnummer dersom du ønsker å vite mer om fisken din.  Du vil da motta en SMS med resultater fra skjellanalysen. 
 

Ønsker du mer informasjon om fisken din? 

Noter mobilnummer på skjellkonvolutten, så sender vi deg tilbakemelding på sms med informasjon om fisken du har sendt inn prøver fra.

Få tilbakemelding på sms med informasjon om fisken du har sendt inn prøver fra.

Hva slags informasjon får vi fra fiskeskjell?

Rømt oppdrettslaks: Andel, rømningstidspunkt og opphav

Skjellanalyser gir oss informasjon om andel rømt oppdrettslaks i fangster og oppdrettslaksens rømningstidspunkt. Genetiske metoder er i stadig utvikling, og i dag kan vi skille villaks og oppdrettslaks basert på DNA fra skjell. Vekstmønster og genetiske analyser fra skjellprøver kan sammenlignes med referansemateriale fra oppdrettsanlegg for å undersøke hvor oppdrettslaksen har rømt fra.

Vi kan også beregne den genetiske innkrysningen av oppdrettslaks i villaksbestander. Basert på historiske skjellsamlinger kan vi følge bestandenes genetiske sammensetning over tid, og hente ut ny kunnskap f.eks. om rømningstidspunkt for oppdrettsfisk og effekten av tiltak for å hindre rømning.

I tillegg utføres det i dag forsøk med analyser av sporstoffer i skjellet for å utvikle metoder for å finne den rømte oppdrettslaksens opphav.

Villaksens livshistorie og genetikk

Villaksen vokser opp i elva hvor den vanligvis oppholder seg fra ett til fire år før den vandrer ut i havet som smolt. I havet øker den kraftig i størrelse før den vandrer tilbake til elvene for å gyte, oftest etter ett til tre år. Ved hjelp av skjellanalyser kan vi bestemme smoltens alder og størrelse som er viktig informasjon i bestandsmodeller. Hvordan dette varierer mellom ulike år, kan blant annet si noe om menneskeskapte endringer i produksjonsforholdene i elva. 

Ved å analysere skjellene til voksenlaks kan vi få sammensetningen av størrelsen og sjøalder til gytelaksen. Dette brukes blant annet til å korrigere fangststatistikker og gir viktig informasjon om endringer og variasjon i årsklassestyrke. 

Skjellene forteller oss også om endringer i laksens vekstforhold i havet og kan være en viktig kunnskapskilde for overvåking, f.eks. i forbindelse med effekten av klimaendringer. Det er også god sammenheng mellom hvor godt laksen vokser i havet og dens overlevelse. I år med god tilvekst er det større overlevelse. Ut fra skjellprøvene kan tilveksten beregnes, og skjellprøvene vil derfor kunne gi viktig informasjon om overlevelsen til ulike laksebestander. I tillegg inneholder skjellene DNA som kan brukes til å identifisere hvilken region, og i noen tilfeller hvilken bestand, laksen kommer fra. 

Genetiske analyser brukes også til å avsløre artshybrider mellom laks og ørret, som kan forekommer i store antall i noen elver.

Historisk arkiv

Det er av stor viktighet å samle inn og ta vare på skjellene fra laks det tas prøver av. Dette materialet har en rekke ulike bruksområder. For eksempel inneholder skjellene materiale som kan beskrive forskjeller mellom ulike laksestammer og graden av genutveksling mellom dem. 

Analysemetoder er i stadig utvikling, og ved å ha historiske samlinger av skjell kan bestandenes genetiske sammensetning følges over tid. Slik har skjellprøver som ble samlet inn for 50-100 år siden nå fått et nytt bruksområde det ikke var mulig å forutse da prøvene ble samlet inn. 

På samme måte er det historiske arkivet også viktig for å følge utviklingen i livshistorieparametere som vekst og alderssammensetning i de ulike bestandene. 

Det historiske skjellmaterialet lagrer også viktig informasjon om endringer i miljøet ved at sporstoffer fra miljøindikatorer kan lagres i skjellet. 

Videre kan man med analyser av skjell fra rømt oppdrettslaks i skjellarkivet evaluere effekten av ulike tiltak for å hindre rømning, og rømningstidspunktets betydning for om oppdrettslaksen vandrer opp i elver for å gyte eller ikke. 
 

Les mer om fiskeskjell og skjellanalyser

  • Fiske, P., Lund, R. A., & Hansen, L. P. 2005. Identifying fish farm escapees. I Stock Identification Methods, pp. 659-680. Redigert av S. X. Cadrin, K. D. Friedland, &  J. R. Waldman. Elsevier Academic Press, Amsterdam.
  • Fiske, P., Lund, R. A., Thorstad, E. B., Heggberget, T. G., & Østborg, G. 2006. Rømt oppdrettslaks i Salvassdraget i 2004 og 2005. NINA Rapport, 172: 1-13.
  • ICES 2011. Report of the workshop on age determination of salmon (WKADS). ICES CM 2011/ACOM, 44: 1-63.
  • Karlsson, S., Moen, T., Lien, S. & Hindar, K. 2011. Generic genetic differences between farmed and wild Atlantic salmon identified from a 7K SNP-chip. Molecular Ecology Resources, 11 (Suppl. 1):  247- 253.
  • Karlsson, S., Fiske, P., Diserud, O., Hindar, K. & Staldvik, F. 2012. Genetiske studier av innkrysning av oppdrettslaks i Namsenvassdraget.NINA Minirapport 403. 17s.
  • Lund, R. A., & Hansen, L. P. 1991. Identification of wild and reared Atlantic salmon, Salmo salar L., using scale characters. Aquaculture and Fisheries Management, 22: 499-508.
  • Lund, R. A., Hansen, L. P., & Järvi, T. 1989. Identifisering av oppdrettslaks og villlaks ved ytre morfologi, finnestørrelse og skjellkarakterer. NINA Forskningsrapport, 001: 1-54.