One Health - Én Helse

One Health - Én Helse

NINA ønsker å etablere et nyskapende og konkurransedyktig fagmiljø i grenseflaten økologi, veterinærfag og One Health. Vår ambisjon er at dette skal være et ledende tverrfaglig forskningsmiljø i godt samspill med andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner, deriblant de humanmedisinske fagmiljøene. 

""
One Health-konseptet: Menneskenes utnytting og påvirkning av økosystemene endrer livsvilkårene både for dyr og mennesker. Gjennom at det skapes forhold som gir grunnlag for overføring av smittestoffer og giftstoffer får vi "nye" helseproblemer både hos frittlevende dyr, husdyr og mennesker. Samfunnsmessige forhold som disponerer for en usunn livsstil og tap av økosystemtjenester som gir oss rent råstoff, mat, vann og øker livskvaliteten, forverrer situasjonen.

Nytt konsept med en lang historie

One Health er et nytt konsept med en lang historie. I tidligere tider hadde man nok en forståelse av at det var sammenheng mellom menneskers helse, dyras helse og miljøet rundt oss. Dette gjenspeilet seg også i vitenskapen, og selv om biologi, humanmedisin og veterinærmedisin etter hvert ble undervist ved forskjellige institusjoner, så var det mye kontakt og overlapp mellom profesjonene.

Gjennom de store kampanjene for bedre hygiene, næringsmiddelkontroll og smittebekjempelse i siste halvdel av attenhundre- og første av nittenhundretallet, arbeidet vitenskapsmenn (og noen få kvinner) fra ulike profesjoner nært og tett, og det ble lagt stor vekt på miljøet som en faktor som avgjorde helsetilstanden til dyr og folk.

Men – med oppdagelsene av bakterier og sammenhengen mellom ulike smittestoff og sykdommer kom prinsippene om at en gitt sykdom er forårsaket av et spesifikt smittestoff som kan overføres fra syke til friske individer og gi samme sykdom (formulert i Kochs postulater). Dette var en viktig tilnærmingsmåte på den tiden, ryddet opp i mye overtro og hjalp oss å bekjempe mange viktige sykdommer, men etter hvert mistet vi kanskje litt av den brede og helhetlige tilnærmingen man hadde hatt tidligere.

Utover nittenhundretallet fikk vi en økende grad av spesialisering og teknologisering innenfor medisinsk vitenskap. Den stadig økende kunnskapsmengden innebærer et press mot profesjons- og generalist-utdannelser som lege- og veterinærutdannelsen. Dette fører til at det blir mindre tid til generelle og grunnleggende emner og mindre tid til komparative studier. Dagens leger og veterinærer er sannsynligvis flinkere enn noen gang til medisinsk behandling og diagnostikk, men har kanskje mindre generell biologisk bakgrunn enn tidligere.

Det siste hundreåret har gitt oss en utrolig velstands- og velferdsøkning. Helsestatusen har blitt fantastisk mye bedre, og vi har klart å bekjempe mange alvorlige infeksjonssykdommer – ofte gjennom miljørettede tiltak. Men – ettersom befolkningen øker, globaliseringen og urbaniseringen fortsetter, klimaet blir varmere og våtere og landskapet endrer seg, ser vi at det dukker opp nye sykdomsproblemer. Mange av disse er relatert til usunn livsstil og feil ernæring, men det dukker også opp stadig flere «nye» eller «nygamle» infeksjonssykdommer, såkalte «emerging infectious diseases» (tilsynekommende infeksjonssykdommer). Dette kan være sykdommer som nylig har blitt oppdaget, nylig har dukket opp i befolkningen/bestanden eller som viser hurtig økende forekomst og/eller utbredelse (Daszak m.fl. 2000).

Som så ofte i vår moderne, kompliserte verden, så finner en ofte ikke én enkelt årsak til at en får utbrudd av slike tilsynekommende infeksjonssykdommer. Det samme kan sies om mange andre moderne helseproblemer hos dyr og mennesker; det er heller slik at en kan snakke om en «causal web» - et nettverk av årsakssammenhenger hvor de ulike faktorene gjensidig påvirker hverandre, og den observerte sykdommen hos enkeltindivider bare er en av mange konsekvenser av endrede rammevilkår. Skal en forstå og håndtere slike helseproblemer må en forsøke å ha en helhetlig, økologisk tilnærming. Det er dette som er One Health-konseptet.

Ebola, et høyaktuelt eksempel 

Et høyaktuelt eksempel kan være ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014. Vi har visst om ebola en tid, men har trodd at en bare ville få utbrudd i geografisk begrensede områder, og at disse epidemiene ville «brenne ut» etter litt tid, men dette ser ut til å være feil.

De ulike virusstammene som forårsaker sykdom hos mennesker sirkulerer sannsynligvis hos en del arter av flaggermus. Varianter av virusene er også funnet hos ulike aper. Mange forskere mener økt befolkningsmengde, ødeleggelse av flaggermusenes opprinnelige leveområder og økt bruk av flaggermus og aper som mat, har ført til at viruset har «spilt over» til mennesker. Når dette skjer i befolkningstette områder med dårlig infrastruktur, preget av lang tids krig og konflikt og med dårlig tilgang til informasjon og ressurser, kan det oppstå en slik situasjon hvor viruset sprer seg hurtig mellom mennesker.

Tettere samarbeid på tvers av fagfelt

En One Health-tilnærming til et helseproblem vil typisk være at forskere fra flere fagfelt går sammen om å belyse de ulike sidene av sykdommen. Samtidig som en vil forsøke å «gripe ondet ved roten», altså stoppe spredningen fra selve kilden, så må en også forsøke å finne tiltak som begrenser videre spredning og utvikling av enda verre sykdomsvarianter. «Løsningen» er altså en samhandling mellom mange ulike aktører der en gjennom medisinsk forebygging og behandling, økologiske tiltak, informasjon til legfolk og myndigheter, oppbygging og endring av infrastruktur, tiltak vedrørende handel og reiseliv og mye mer søker å forebygge, begrense og behandle mot sykdom på ulike nivåer mange steder på samme tid.