Byglandsfjorden
Last ned faktaark om Byglandsfjorden (pdf)
Innsjømiljø
Byglandsfjorden ligger i Otravassdraget, der berggrunnen består av sure berg-arter som gir vannet svært lite kalkinnhold og liten bufferevne mot forsuring. Innsjøen er regulert 5 meter, og vannets teoretiske oppholdstid er ca. et halvt år. Området var sterkt forsuret og vannkvaliteten har blitt restaurert ved kalking gjennom mange år. Det er fremdeles behov for kalking i deler av ned-børfeltet.
Innsjøens største dyp er 167 meter, men hele 30 % av arealet er grunnere enn 20 meter, slik at middeldypet bare er 57 meter. Vanntemperaturen viser et tydelig varmt overflatelag (opptil 15 °C) ned til ca. 10 meters dyp, over et kaldere dyplag. Vannkjemiske forhold viser at Byglandsfjorden fremdeles er noe forsuret.
Vannet inneholder lite næringssalter, og siktedypet var 6,6 meter, noe som viser næringsfattige forhold.
Fiskesamfunnet
Byglandsfjorden har en unik fiskebestand i norsk sammenheng, med den ferskvannsstasjonære laksen bleke. I tillegg finnes aure og ørekyt. Blekebestanden var på 1960- og 70-tallet nær utryddelse på grunn av forsuring, kombinert med effekter av reguleringen. Klekkeriproduksjon av settefisk, yngel og rogn, kombinert med habitattiltak, tilpasset manøvrering av reguleringen og bedret vannkvalitet, har bidratt til at bestanden er i vekst.
I vårt prøvefiske besto bunngarnfangsten av 88 % aure og 12 % bleke, i tillegg til en del ørekyt. Nesten all fisken i bunngarna ble fanget i strandsona (0-10 m). I trålen ble det fanget få fisk, men 90 % av disse var bleke.
Gjennomsnittlig lengde ved alder hos aure og bleke fanget i Byglandsfjorden, august 2017. n er antall fisk.
Auren i fangstene var mellom 10 og 36 cm, og alle lengdegrupper mellom 11 og 28 cm var godt representert i fangsten. De fleste aurene var mellom to og sju år gamle. Aurens vekst var jevn, men relativt langsom fram til ca. 36 cm ved 11 års alder.
Bleka i bunngarnfangstene fordelte seg på tre lengde-grupper, 10-15 cm, 19-21 cm, samt én enkelt fisk på 27 cm. Bleka i trålfangstene var større, alle mellom 22 og 26 cm. All bleka i fangsten var mellom ett og fire år.
Aure og bleke fordeler seg i det bunnære habitatet og i de åpne vannmassene slik at aure og små bleke (<22 cm) lever langs bunnen, mens større bleke lever i de åpne vannmassene. Mageanalyser viser at bleka i stor grad spiser krepsdyrplankton.
Beregnet total fiskemengde i de åpne vannmassene i Byglandsfjorden er 5,4 tonn, som tilsvarer ca. 1,6 kg per hektar.
Auldersfordeling hos aure fanget i bunngarn i Byglandsfjorden, august 2017. n er antall fisk.
Aldersfordeling hos bleke fanget i bunngarn (bentisk) og trål (pelagisk) i Byglandsfjorden, august 2017. n er antall fisk.
Flora og fauna
Planteplanktonet preges av de svært næringsfattige forholdene, med lav biomasse og dominans av gullalger. Vannplantene preges også av at det er svært lavt innhold av kalsium i vannet, men er ellers i ‘svært god’ tilstand i forhold til eutrofiering, og i ‘god’ tilstand i forhold til forsuring og regulering. Dette tyder på en svak effekt av forsuring og regulering på vannplantene.
Dyreplanktonet har lav tetthet og mangler forsurings-følsomme arter. Småkrepsen i strandsona er imidlertid ikke påvirket av forsuring, og har også mange arter som er følsomme overfor eutrofiering. Dette reflekterer de næringsfattige forholdene i innsjøen.
Økologisk tilstand
Alle de økologiske kvalitetselementene tyder på at Byglandsfjorden er i ‘god’ eller ‘svært god’ tilstand, og samlet vurdering blir derfor ‘god’ tilstand. Enkelte vannkjemiske parametere tyder likevel på at innsjøen fremdeles er noe påvirket av forsuring. Reguleringen ser ikke ut til å påvirke de økologiske kvalitetselementene i særlig grad.
Restaureringen av blekebestanden har gitt gode resultater, men det er ikke mulig å konkludere når det gjelder om bestanden er tilbake til det nivået den hadde før forsuring og regulering påvirket innsjøen. Fiskebestanden i vannmassene er i ‘svært god’ tilstand i forhold til eutrofiering.
Konklusjon
Fiskebestanden i Byglandsfjorden består av den unike ferskvannsstasjonære laksen bleke, i tillegg til aure og ørekyt. Fra å ha vært nær utryddelse er blekebestanden nå relativt livskraftig, uten at vi har data om hvordan den opprinnelige tilstanden var.