Hornindalsvatnet
Last ned faktaark om Hornindalsvatnet (pdf)
Innsjømiljø
Hornindalsvatnet er Europas dypeste innsjø, og det store vannvolumet kombinert med et lite nedbørfelt gjør at den teoretiske oppholdstida for vannet er svært lang, ca. 16,6 år. Berggrunnen i nedbørfeltet består av harde og kalkfattige bergarter som gir ionefattig vann. Nedbørfeltet har mest skog og snaufjell, samt noe dyrka jord nær innsjøen.
Om sommeren er vannmassene i Hornindalsvatnet tydelig delt i varmt overflatevann (maksimum 17 °C) ned til 10-15 m og dypvann kaldere enn 6 °C. Fosforinnholdet er svært lavt. Dette gir små algemengder, og ettersom det tilføres lite humus fra nedbørfeltet, blir siktedypet svært stort, hele 11,2 meter. De vannkjemiske forholdene tilsier ‘god’ eller ‘svært god’ tilstand i forhold til forsuring og eutrofiering.
Fiskesamfunnet
Fiskesamfunnet i Hornindalsvatnet omfatter fire arter: røye, aure og trepigget stingsild, i tillegg til ål. I bunngarnfangstene fordelte disse artene seg med 63 % røye, 30 % aure og 7 % stingsild. I trålen ble det fanget 12 aure og én røye. I bunngarnfangstene var det mest aure på grunt vann (0-10 meter), men det ble også fanget enkeltfisk ned til 50 meters dyp. Røya ble også fanget i alle dyp ned til 50 metter, men med størst tetthet i 30-40 meters dyp. Beregnet total fiskemengde i de åpne vannmassene i Hornindalsvatnet er 6,8 tonn, som tilsvarer 1,34 kg per hektar. Ekkoloddet viste at det var størst tetthet av fisk på 15-20 meters dyp i vannmassene.
Fordeling i dypet av aure, røye og trepigget stingsild fanget i bunngarn i Hornindalsvatnet, 2017. CPUE er antall fisk per 100 m2 garnareal per natt.
Røyebestanden viser stor spredning både i lengde og alder. Fiskelengdene varierte fra 7 til 32 cm, og alder mellom 1 og 12 år. Flest røyer var mellom 11 og 18 cm, og det var også mange fisk mellom 9 og 10 cm. Det var stor individuell variasjon i veksten til røya, og stor spredning i størrelse og alder ved kjønnsmodning. Det-te tyder på at det er minst to ulike økologiske former av røye i innsjøen. Ettersom vi bare har fisket ned til 50 meter ved bunnen vil trolig en eventuell småvokst røyeform være underrepresentert i materialet.
Aurefangstene hadde fisk mellom 10 og 44 cm. Fisk omkring 15 cm var mest tallrik, men 25 % av fangsten var større enn 25 cm, noe som tyder på at auren i Hornindalsvatnet delvis slår over på fiskeføde (sting-sild/små røye). Trålfangsten av aure tyder på at det for det meste er fisk mellom 20 og 30 cm som oppholder seg i de åpne vannmassene. Aurens vekst ser ut til å være jevn fram til sju års alder og en lengde på ca. 35 cm.
Lengdefordeling av 126 røye fra Hornindalsvatnet, 2017.
Lengdefordeling av aure fanget i bunngarn (bentisk) og trål (pelagisk) i Hornindalsvatnet 2017. n er antall fisk.
Flora og fauna
Mange grupper var representert i planteplanktonet, til tross for liten biomasse. De vanligste artene var innen gruppene gullalger, svelgflagellater, kiselalger, fureflagellater og grønnalger.
Vannplantene var typiske for kalkfattige innsjøer, og viste ‘god’ økologisk tilstand i forhold til både forsuring og eutrofiering. Dette kan reflektere på den ene siden ekstremt kalkfattig vann med liten bufferevne, på den andre siden en svak gjødslingseffekt fra jordbruket i innsjøens nærområde.
Krepsdyrplanktonet besto nesten utelukkende av små arter. Fraværet av større arter skyldes trolig den lave produktiviteten i innsjøen. Småkrepsen i strandsona indikerte ‘svært god’ tilstand i forhold til forsuring.
Økologisk tilstand
En samlet vurdering basert på alle kvalitetselementer i Hornindalsvatnet tilsier ‘god’ økologisk tilstand, med en svak effekt av forsuring. Dette henger imidlertid trolig sammen med det svært næringsfattige miljøet i innsjøen, snarere enn en virkelig effekt av forsuring.
Konklusjon
Fiskesamfunnet i Hornindalsvatnet er i ‘svært god‘ tilstand i forhold til eutrofiering. Det finnes ikke tidligere undersøkelser som grunnlag for å vurdere utviklingen, men resultatene fra 2017 viser et fiskesamfunn som må sies å være i ‘god’ eller ‘svært god’ tilstand.