Iešjávri
Last ned faktaark om Iešjávri (pdf)
Innsjømiljø
Iešjávri er Finnmarks største innsjø, men er bare moderat dyp sammenlignet med de andre store innsjøene som overvåkes i FIST- og ØKOSTOR-programmene. Innsjøen er uregulert og nedbørfeltet består av nesten 90 % snaufjell og litt skog og myr. Det er verken jordbruk eller tettbebyggelse i nedbørfeltet. Vanntypen er moderat kalkrik, klar og grunn, og innsjøbassenget har en komplisert form med mange bukter, viker og holmer.
Siktedypet i Iešjávri er 10 meter og innholdet av næringssalter (fosfor og ni-trogen) er svært lavt. Biomassen av planteplankton er svært lav (klorofyll a = 0,8 µg/L). Vannmassene var delt i et varmere overflatelag (ca. 15 °C) en kort periode i juli, men ellers var vanntemperaturen lik fra overflate til bunn (ca. 2 °C rett etter isgang, ca. 10 °C senhøstes). Dette skyldes at innsjøen er grunn og vindeksponert
Fiskesamfunnet
Fiskesamfunnet i Iešjávri omfatter åtte arter. I bunngarnfangstene var alle artene representert, men fangsten var dominert av røye. Røya ble fanget i alle dyp, aure forekom også ned til nesten 40 meter, mens harr var begrenset til 0-20 meters dyp. Gjedde, lake, ørekyt og ni-pigget og trepigget stingsild ble bare fanget i 0-10 meters dyp. Iešjávri ligger uveisomt til, slik at det ikke var mulig å fiske med trål. Fisket i de åpne vannmassene ble derfor utført med flytegarn, som fanget bare ti fisk: ni røye og én aure.
Total fiskemengde i de åpne vannmassene er beregnet til 0,19 kg fisk per ha, dvs. i alt 1,33 tonn fisk for hele innsjøen.
Røya i fangstene fra Iešjávri var mellom 5,5 og 45,7 cm, og viser jevn vekst fram til ca. 36 cm ved sju års alder. I dette materialet manglet det fisk mellom 25 og 30 cm. Dette henger sammen med at aldersgruppe seks mangler i fangstene, dvs. at årsklassen som ble klekt våren 2012 ikke er representert. Vi vet ikke hva som er årsaken til denne rekrutteringssvikten dette året. I et materiale av røye samlet i Iešjávri i 1997 var det ingen tegn til varierende rekruttering i bestanden. Veksten hos røya ser ut til å være noe bedre i 2018 enn i 1997. For sju, åtte og ni år gammel fisk var gjennomsnittslengdene i 1997 henholdsvis 30, 33 og 34 cm; i 2018 var de tilsvarende lengdene 34, 37 og 36 cm.
Det var bare 14 aure i fangstene fra Iešjávri. Med unn-tak av én fisk på 28 cm var alle fiskene større 30 cm. Den største auren var 59,5 cm og 1900 g. Veksten til auren, tilbakeberegnet fra skjell, viser rettlinjet vekst fram til ca. 60 cm etter ni somre (dvs. 6,7 cm per år). Ved prøvefisket i 1997 ble det ikke fanget noen aure større enn 32 cm.
Fangsten av harr omfattet 19 fisk mellom 33 og 50 cm samt én årsyngel på 6,5 cm. Også for harrens vedkommende synes veksten å være bedre i 2018 enn i 1997. I 1997 var åtteårig harr 35 cm lang, mens sju- og åtteårig harr i 2018 var henholdsvis 39 og 41,5 cm.
Flora og fauna
De viktigste algegruppene i planteplanktonet i Iešjávri var gullalger, kiselalger og svelgflagellater. Det ble bare funnet 10 arter vannplanter, noe som kan ha sammenheng med at innsjøen er vindeksponert og strandsona dermed utsatt for mye bølgeslag. Artene av vannplanter er typisk for moderat kalkrike innsjøer.
Samfunnet av krepsdyr i strandsona og de åpne vannmassene besto av 45 arter (28 vannlopper og 17 hop-pekreps). Det var relativt stor tetthet av småkreps i september. Faunaen av småkreps tyder på en lite påvirket innsjø.
Økologisk tilstand
Alle økologiske kvalitetselementer i Iešjávri er i svært god tilstand. Man kan sannsynligvis anse denne innsjøen for å være i noe nær en referansetilstand.
Konklusjon
Fiskebestanden i Iešjávri har forandret seg lite siden et prøvefiske i 1997, og er i ‘svært god’ tilstand. Det er imidlertid noen endringer mht vekst og rekruttering i de enkelte artsbestandene, og både røye, aure og harr hadde bedre vekst i 2018 enn 21 år tidligere.