Krøderen
Last ned faktaark om Krøderen (pdf)
Innsjømiljø
Krøderen ligger i Drammensvassdraget. Den er en middels dyp, lang og smal fjordsjø. Nedbørfeltet er dominert av skog (41 %) og snaufjell (39 %), med svært liten andel dyrket mark. Berggrunnen er preget av sure bergarter, slik at vannet er kalkfattig med liten bufferevne mot forsuring, til tross for at innsjøen ligger under marin grense. Vannets oppholdstid er relativt kort, ca. 4 måneder. Innsjøen er regulert 2,6 meter, primært for flomdempingsformål. Om sommeren er det et skille på 6-10 meters dyp mellom det varme overflatevannet (opptil 21 °C) og det kalde dypvannet. Siktedypet er i gjennomsnitt 6,7 meter.
Innholdet av næringssalter er lavt, med fosforkonsentrasjon (Tot-P) på 5,2 µg/L og nitrogen (Tot-N) på 178 µg/L. De vannkjemiske forholdene tilsier ‘god’ økologisk tilstand.
Fiskesamfunnet
Fiskesamfunnet i Krøderen består av sju arter: aure, røye, sik, abbor, ørekyt, karuss og gjedde. Gjedda ble satt ut i innsjøen på 1990-tallet. Det er tidligere dokumentert at dette har ført til en kraftig nedgang i aurebestanden, sannsynligvis mye på grunn av gjeddas predasjon på aureunger i nedre deler av Hallingdalselva, som er det viktigste gyte- og oppvekstområdet for auren i Krøderen. Prøvefisket i 2018 fanget alle artene unntatt karuss, og i tillegg ble det fanget noen edelkreps. Abbor dominerte i bunngarnfangstene på alle sta-sjonene, spesielt i strandsona (ned til 15 meters dyp). På dypere vann dominerte siken i fangstene og der ble det også fanget et lite antall røye. Ørekyt, gjedde og aure ble bare fanget i strandsona. Det ble fanget tre gjedder og kun én aure. I trålfangstene utgjorde sik over 97 % av antall fisk, i tillegg til noen abbor og ei gjedde.
Siken forekom både langs bunnen og ut i de åpne vannmassene. Siken som ble fanget langs bunnen var mellom 17 og 33 cm, men de fleste sikene i trålfangsten var mindre enn 15 cm. Sik større enn 17 cm i trålen ble fanget dypere enn 20 m, mens den mindre fisken fantes både nær overflata og på dypt vann. Siken i Krøderen blir ikke veldig gammel, det var svært få fisk eldre enn seks år. De yngste gytemodne sikene var to år gamle og vel 20 cm lange. I aldersgruppe fem og seks var det stor spredning i lengder mellom 20 og 33 cm, og én enkelt sik var 10 år gammel og 40 cm lang. Denne variasjonen kan tyde på at det er flere økologiske former av sik i Krøderen, men dette er ikke klarlagt.
Abbor var den mest tallrike arten i bunngarnfangstene, og ble fanget nesten utelukkende i strandsona. Enkelte abbor ble også fanget i trålen. Abborfangstene var dominert av små fisk. Aldersgruppe 0 og 1, med lengder mellom 3 og 11 cm, utgjorde over 89 %, men den største fisken var 43 cm og tolv år. Mengden ungfisk kan tyde på stor rekruttering til abborbestanden i 2017 og 2018. Abboren hadde relativt god vekst, og nådde 30 cm etter sju vekstsesonger, dvs. en vekst på 4,3 cm per år.
Det ble fanget 10 røye, alle dypere enn 15 m. Den minste fisken var 6,8 cm og ett år gammel gjeldfisk. De øvrige fiskene, mellom 11,4 og 16,3 cm og 4-11 år, var alle gytemodne. Røya i Krøderen har svært langsom vekst, bare ca. 2 cm i året.
Det ble bare fanget én aure (33,2 cm) og fire gjedder. Gjeddene i bunngarna var små (21-33 cm), mens den ene gjedda som ble fanget i trålen var 75 cm og veide 2,4 kg.
Total fiskemengde i de åpne vannmassene er beregnet til ca. 79 tonn, eller 17,9 kg per hektar.
Flora og fauna
Planteplanktonet i Krøderen er preget av det nærings-fattige miljøet, med klorofyll a på ca. 1,8 µg/L og dominans av gullalger. Floraen av vannplanter er artsrik og ligner mye på flere av de andre store innsjøene på Østlandet. Vannplantene er imidlertid noe påvirket av tilførsel av næringssalter.
Det ble registrert en relativt rik fauna av småkreps, med i alt 50 arter. Tettheten av krepsdyr i de åpne vannmassene var lav, og ble dominert av hoppekreps og dafnier. Andelen store dafnier tyder på at predasjonstrykket fra fisk ikke er så stort, til tross for en tett bestand av planktonspisende sik.
Økologisk tilstand
De økologiske kvalitetselementene tilsier at Krøderen har ‘svært god’ eller ‘god’ økologisk tilstand. Dette gjelder også de fysisk-kjemiske kvalitetselementene.
Dominansforholdene mellom artene i fiskesamfunnet i Altevatnet har endret seg lite siden 2009. Røyefangstene per garninnsats (CPUE) har variert noe, i 2002, 2009 og 2018 var de henholdsvis 16,6, 12,8 og 14,5 fisk. Røyas vekst fram til seks års alder var omtrent den samme i 2018 som i 2009, men veksten hos eldre fisk synes å ha avtatt noe.
Konklusjon
Fiskesamfunnet i Krøderen er dominert av abbor (i strandsona) og sik (på dypere vann og i de åpne vannmassene). Røyebestanden er småvokst og begrenset til dypt vann langs bunnen. Den introduserte gjedda har ført til en kraftig nedgang i aurebestanden.