NINA har siden 2010 gjennomført årlige ungfiskundersøkelser i Driva i form av elfiske på utvalgte stasjoner langs hele elva. Det har gitt viktig kunnskap både om ungfiskbestandene, utviklingen av Gyrodactylus salaris og effekten av de tiltakene som gjøres for å bli kvitt parasitten.

I august ble hele elvestrekningen fra fiskesperra og ut i fjorden behandlet med klor, en ny og mer skånsom metode i kampen mot gyro.

Elfiske før og etter klorbehandling

Årets ungfiskundersøkelser ble gjennomført i to omganger, før og etter klorbehandling, og resultatene bekrefter at behandlingen har hatt god effekt. Før kloring ble det påvist gyro på fisken ved samtlige stasjoner. I september, tre uker etter behandling, var situasjonen helt motsatt.  

– All fisk var fri for gyro. Vi så imidlertid tydelige tegn til skader på finnene, som trolig stammer fra tidligere gyroinfeksjon, sier Øyvind Solem, forsker i NINA.

Solem har ledet ungfiskundersøkelsene i ti år, og i den perioden har stort sett all fisk vært infisert med gyro, og ofte med en høy grad av infeksjon.  

– Et par tusen parasitter på ettåringer og flere hundre på årsyngel har ikke vært et uvanlig syn i Driva, sier Solem.

Sopp på finnene er en vanlig effekt av infeksjon med G. salaris. Laksungen på bildet ble fanget i Driva før behandlingen, og er sannsynligvis tungt infisert. Foto: Torgeir Havn/NINA

– Dette var generalprøven, sier NINA-forsker Kjetil Olstad. Vi har ikke behandlet alle vannveier, og vet at det fortsatt finnes gyro i elva. Men dette er et tydelig signal på at metoden holder vann, og selv om vi ikke er overrasket er det fint å få en så tydelig bekreftelse.

Etter planen starter behandling av hele vassdraget til neste år. Det er Miljødirektoratet som skal avgjøre hva som blir neste skritt for klormetoden og behandling av Driva.

Kontakt:
Øyvind Solem
Kjetil Olstad

• 14 oktober 2021
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 6131