Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Ved å kombinere ulike modelleringsteknikker har forskere i SEAPOP fått et detaljert innblikk i hvordan miljøgifter og klimaendring kan ha direkte og indirekte effekter på svartbakbestanden på Hornøya.

Modelleringsverktøy belyser årsaker til bestandsnedgang hos svartbak
Svartbakene på Hornøya blir stadig færre. Foto © Tone K. Reiertsen
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 17 september 2024

Sjøfugl står overfor flere trusler

Havene våre er under økende press fra flere trusler som virker samlet, og som er forårsaket av menneskelig aktivitet. For sjøfugl utgjør blant annet klimaendring, forurensning og fiskeri viktige trusler. Det er et stort behov for å øke vår forståelse av hvordan disse truslene, som kan påvirke ville dyr på ulike måter, virker inn på helsen og de langsiktige trendene til sjøfuglbestandene. Sjøfugl hører til i den øvre delen av næringskjeden, og de anses for å være mer sensitive overfor miljøforandringer enn organismer lenger ned i det marine næringsnettet. Å skille de kombinerte effektene av slike forandringer fra hverandre er en komplisert, men viktig oppgave for å gi oss bedre forståelse av årsaker og mekanismer som ligger bak sjøfuglenes tilbakegang.

Kombinert modellering

Flere SEAPOP-forskere har medvirket til en nylig publisert studie hvor de har undersøkt de samlede effektene av klimaendring utenfor hekkeområdet og nivåer av miljøgifter på voksenoverlevelse hos svartbak som hekker på Hornøya. Det har de kunnet gjøre ved å kombinere fangst-gjenfangstmodellering med en spesiell type årsaksmodeller, på engelsk kalt «path models», som identifiserer prosesser og sammenhenger mellom ulike variabler som kan ha betydning for en bestand. Målingene av miljøgifter ble gjort på svartbak på Hornøya i Finnmark tidlig på 2000-tallet, og ved hjelp av analysene kunne forskerne studere hvordan giftstoffene hadde direkte effekt på fuglenes overlevelse i tiårene som er gått etter dette. Modellverktøyet kan også identifisere hvordan effektene har virket indirekte, enten gjennom reduksjon av kroppskondisjon eller ved å ha sterkere effekter hos individer med lavere kroppskondisjon.

Høyere overlevelse med varmere hav

Svartbakene hadde høyere overlevelse i de årene da havtemperaturen i overvintringsområdene deres i Nordsjøen var høy. En mulig forklaring på dette er at byttedyrarter som er viktige for måkene har forflyttet seg nordover på grunn av klimaendringer. I tillegg hadde individer med store konsentrasjoner av miljøgifter i kroppen lavere sannsynlighet for å overleve fordi miljøgiftene hadde negativ effekt på kroppskondisjonen deres.

Styrken i årsaksmodellering

Den arktiske bestanden av svartbak som ble undersøkt i denne studien er i nedgang. Analysen viser hvordan to belastende miljøfaktorer – klima og forurensing – har hatt betydning for voksne hekkefuglers evne til å overleve. Dette kan ha hatt avgjørende innvirkning på bestandsutviklingen til svartbaken, som i utgangspunktet er en art med generelt høy overlevelsesrate og langt livsløp.

Les hele artikkelen: Path analysis reveals combined winter climate and pollution effects on the survival of a marine top predator

Kontakt: Kate Layton-Matthews, forsker i NINA

En voksen svartbak ringmerkes og utstyres med lyslogger som samler data som viser fuglens oppholdsområder gjennom vinterhalvåret. Foto © Tone K. Reiertsen

En voksen svartbak ringmerkes og utstyres med lyslogger som samler data som viser fuglens oppholdsområder gjennom vinterhalvåret. Foto © Tone K. Reiertsen

ArtikkelforfatterErlend Lorentzen / SEAPOP
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: