Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Den er en klimahelt som blir tråkka på og forsurer miljøet rundt seg, men navnet er magnifikt. Torvmosen Sphagnum magniae er oppkalt etter NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

Mosen magniae fikk navn etter forskeren Magni
NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide er stadig på jakt etter nye torvmoser. Nå har hun fått arten Sphagnum magniae oppkalt etter seg. Foto: Anne Olga Syverhuset, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 19 juni 2023

Vanligvis er det for lengst mosegrodde menn som får noe oppkalt etter seg, for eksempel Ferdinand Magellan (1480-1521). Han var den første europeiske sjøfarer som nådde Stillehavet, og stredet mellom Ildlandet og fastlandet på spissen av Sør-Amerika bærer hans navn. Mindre kjent er det at torvmosen Sphagnum magellanicum også gjør det.

Arten var en av de vanligste og mest utbredte torvmosene i verden. I doktorgradsarbeidet sitt ville Magni derfor granske historien og spredningsmønsteret til denne globetrotteren, og både hun og flere kolleger ante tidlig ugler i mosen. Undersøkelsene førte til at de fant fem klart adskilte genetiske grupper innad i torvmosen. Dette tydet på at det ikke var én art, men flere.

En mose kalt Magni

– Den er bare funnet i sørstatene i USA. Fordi det var mitt doktorgradsarbeid som viste at det her var snakk om flere arter forkledd som én, begynte de amerikanske moseforskerne bare å kalle den for «Sphagnum magni», forteller Kyrkjeeide.

Her er torvmosen som bærer Magni Olsen Kyrkjeeides navn: Sphagnum magniae. Foto: Blanka Aguero

Her er torvmosen som bærer Magni Olsen Kyrkjeeides navn: Sphagnum magniae. Foto: Blanka Aguero

I februar publiserte ei gruppe med amerikanske og norske forskere en artikkel i tidsskriftet The Bryologist, hvor de beskrev to nye torvmoser med utspring i Sphagnum magellanicum. Da fikk Sphagnum magniae sitt offisielle navn.

Stas og heder

– Det er selvsagt stas og en hedersbetegnelse. Aller morsomst er det å fortelle det til andre som jobber med arter, for de skjønner hvor stort dette er. Nå har det gått opp for ungene mine også, at den faktisk er oppkalt etter meg og ikke en hvilken som helst Magni.Jeg er mer usikker på om det har gått opp for søsteren min at Sphagnum magniaes søsterart er oppkalt etter Djevelen – Sphagnum diabolicum, smiler hun.

Men hva er egentlig torvmoser? De tilhører den største mosegruppa kalt bladmoser. Torvmosene har en stengel med et hode på toppen. Skuddene står tett sammen, og det er hodene vi ser ned på. Hele livet blir de tråkka på av mennesker og dyr, men de lager sine egne leveområder ved å forsure dem. På grunn av egenskapene sine kalles torvmoser for økosystemingeniører.

En nyttig klimahelt

– Torvmoser er faktisk en av de største klimaheltene i naturen vår. Ingen andre slekter er så viktige for å binde karbon i myr, og sånn bidrar de til å holde kloden kald. Tidligere ble torvmose brukt til å forbinde sår, til bleier og til å hindre at grønnsakene råtnet om vinteren. De er gode til å suge til seg vann og de hindrer bakterievekst, vi kan si de er naturens egen antibac, forklarer Kyrkjeeide.

Norge er landet med flest torvmoser i Europa. 55 av de 58 artene som fins i verdensdelen lever her i landet. På jordkloden finnes det totalt over 300 arter. Mosenes avkom er sporer som er bittesmå og tåler tørke. Disse kan reise med vinden og krysse verdenshav. Dersom de lander på et passende sted, vokser de opp til nye moser. Kanskje blir de oppdaget av Magni?

Jakter på nye moser

– Å lete etter arter er det morsomste jeg gjør i felt. I oppveksten skjønte jeg etter hvert at jeg var den eneste av ungene i nabolaget som lærte meg navnene på blomstene vi plukka, og det var kjempeartig med herbarium på skolen, sier Magni Olsen Kyrkjeeide.

Moseforskeren er ennå ikke fylt 40 år, og har ingen planer om å hvile på laurbærene. Jakten på nye moser sporer til videre innsats.

Magni tar bilde av en ekte Sphagnum magellanicum ved Magellanstredet i Argentina. Foto: Espen Sjetne

Magni tar bilde av en ekte Sphagnum magellanicum ved Magellanstredet i Argentina. Foto: Espen Sjetne

Kontakt: Magni Olsen Kyrkjeeide

Les artikkelen Spatial Genetic Structure of the Abundant and Widespread Peatmoss Sphagnum magellanicum Brid.

Les mer om Sphagnum diabolicum og mSphagnum magniae

Les mer om torvmose på NINA.no

Les mer om torvmoseslekta hos Artsdatabanken

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: