Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Et internasjonalt forskerteam har gjort felteksperimenter på fire kontinenter, for å se hvordan tundraen påvirkes av et varmere klima.

Varmere klima gir økte karbonutslipp på tundraen
Forskerne monterte drivhusliknende installasjoner (Open-top chambers - OTCs) på fire kontinenter. Disse blokkerte vinden og fanget varme for å skape lokal oppvarming. Oppvarmingseksperimentene førte til en økning på 1,4°C i lufttemperaturen og en økning på 0,4°C i jordtemperaturen, sammen med et 1,6% fall i jordfuktighet. Endringene økte økosystemets respirasjon med 30 % i løpet av vekstsesongen, som igjen førte til at mer karbon ble frigjort på grunn av økt metabolsk aktivitet i jord og planter. Her fra Låvisdalen i Norge. Foto: Siri Lie Olsen/Joachim Töpper
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 17 april 2024

Tundra er en særegen naturtype som vi finner i Arktis og Antarktis og i alpine strøk – over tregrensen på fjell rundt om i verden. Her er bakken frosset året gjennom, derfor spiller tundraen en viktig rolle som karbonlager.

Så hva skjer med tundraen i et varmere klima? 70 forskere har gjort samme type eksperiment i 56 ulike tundramiljøer rundt om i verden for å finne svaret. Resultatene er entydige.

– Økte temperaturer førte til at mer karbon ble frigjort både fra jorda og vegetasjonen. Helt konkret førte en økning i lufttemperaturen på 1,4°C til en økning i karbonutslipp på 30%, forteller Joachim Paul Töpper, seniorforsker i NINA.

Töpper har bidratt inn i studien med data fra fire norske fjellokaliteter (mellom Vikafjell og Hemsedalsfjellet), og understreker at dette er nybrottsarbeid.

– Norge har en uforholdsmessig stor andel karbon bundet i jord og røtter, landets størrelse tatt i betraktning. Derfor er det viktig å inkludere norske data i studier av karbonutslipp fra jordsmonnet. Men så langt har vi bare skrapt på overflaten. Vi har fortsatt mye å lære, og må fortsette å måle karbonbalansen i jordsmonnet på flere steder og i ulike naturtyper, oppfordrer Töpper.

Kontakt: Joachim Paul Töpper

Les mer: Understanding climate warming impacts on carbon release from the tundra

Studien er nylig publisert i Nature – les artikkel: Maes, S. L. et al. (2024). Environmental drivers of increased ecosystem respiration in a warming tundra.

ArtikkelforfatterCamilla Næss
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: