– Det fins store områder i Norge hvor det kan være mulig for villsvin å etablere seg. Derfor er det både interessant og viktig å kartlegge hvordan de beveger seg, sier forsker Inger Maren Rivrud i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun leder et prosjekt for merking og overvåking av villsvin i Viken fylke.

I et område i Halden kommune har forskerne satt opp to fangstbåser, hvor de merker villsvin. Mekanismen i døra styres via sms, sammen med direktesendt video fra båsen. Det gjør at forskerne unngår å fange andre arter, eller villsvin som ikke er egnet for merking. Nå står båsene åpne, så villsvinene skal bli vant til dem. Det vil gjøre det lettere å fange og merke dyr i høst.

Villsvinungene er skvetne. Et fugleskrik er nok til å skremme dem og mora ut av båsen. Foto: Viltkamera, NINA  

Besøk av sugger med unger

– Vi har hatt besøk av to ett år gamle merkede sugger med hvert sitt ungekull. Ved hjelp av viltkamera kan vi følge med på hvor mange av ungene, eller kultinger som de ofte kalles, som overlever. Så kan vi forhåpentligvis merke noen av dem når de blir store nok, forklarer Rivrud.

Det første villsvinet ble merket i februar i år og totalt er det merket fem dyr i prosjektet. Ambisjonen er å merke ti dyr i løpet av 2023. Voksne dyr over 60 kilo blir utstyrt med GPS-halsbånd, mens de andre får festet en øresender. Hannen som ble merket først ble påsatt begge typer sendere, slik at forskerne har mulighet til å følge dyret også etter at halsbåndet faller av.

Senderne gir detaljert informasjon

Viltkameraene, eller kamerafellene, gir en god indikasjon på hvor mange individer som befinner seg i Norge, og hvordan antallet endrer seg mellom år. GPS-senderne dyrene utstyres med gir mer detaljert informasjon om villsvinenes adferd og bruk av områder. GPS-en registrerer én gang i timen hvor villsvinet befinner seg, og de sitter på opptil ett år. Øresenderne registrerer ett punkt i døgnet, og batteriet fungerer i opptil fem år.

– Sammen vil viltkameraovervåking og GPS-merking gi økt kunnskap om villsvinets økologi i en fase hvor arten etablerer og sprer seg i Norge, sier Rivrud.

Så langt ser vi at det første villsvinet forskerne merket har brukt relativt store områder. Det har beveget seg over 44 km2, med et kjerneområde på 10 km2. Hele 98 prosent av tiden har villsvinet oppholdt seg i skog, men det er mindre enn 1 prosent tilgjengelig innmark i området det bruker. Aktiviteten har vært størst mellom kl. 18 og 02 på døgnet. I snitt har villsvinet gått 6,3 km per dag. Forskerne har tilsvarende informasjon om de øvrige fire dyrene som er merket så langt.        

Sprer sykdom, men er ettertraktet vilt

For over 1 000 år siden ble villsvin utryddet i Norge, men de siste årene har arten vandret over grensa fra Sverige og igjen etablert seg her. Det er kontroversielt, fordi villsvin sprer sykdommer og parasitter, og de gjør skade på innmark og utmark. Samtidig er det ettertraktet vilt for jegere. Artsdatabanken vurderer at villsvinet utgjør en høy økologisk risiko. De reproduserer seg hyppig, beveger seg over store avstander og er meget tilpasningsdyktige.

Den svenske bestanden stammer fra utsettinger og fra individer som rømte på 1970-tallet. I dag regnes villsvin som en naturlig del av faunaen der. På grunn av opphavet til den svenske bestanden regnes villsvin som en fremmed art hos oss, og målet til forvaltningen er minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område.

– Det er nødvendig med god kunnskap, uansett hva som er målet med forvaltningen av en art. Dette prosjektet er nyttig både for forskning på – og forvaltning av – villsvin, sier Rivrud.

Merkeprosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

Les mer om villsvin på nina.no

Kontakt:

Inger Maren Rivrud

John Odden

Ole-Gunnar Støen

• 7 juni 2023
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 2521