Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Bevaring av myr hindrer klimagassutslipp og tap av natur. Med en ny kalkulator kan utbyggere og arealplanleggere beregne hvor mye karbon som ligger lagret i ei myr.

Øvre Forra. Foto: Juliet Landrø/NINA

Tekst: Bjørg Bruset. Publisert: 2 mars 2023

Tap av myr er en av årsakene til klimagassutslipp. Dette skyldes at karbonrik torv som er lagret gjennom tusener av år i ei vannmettet myr, brytes ned til CO₂ når vannstanden senkes. Bevaring av myr er derfor et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men også naturtap. Allikevel går fortsatt mye myr tapt til blant annet infrastruktur, industriparker og hyttebygging. Vi trenger bedre kunnskap om karbonmengden som er lagret i myr, og enkle verktøy for å se disse utslippstallene i sammenheng med andre utslipp ved utbygging.

CarbonViewer er en app som beregner og visualiserer mengde karbon i torvlaget for et gitt areal av myr. Kalkulatoren estimerer det totale karboninnholdet bundet opp i torv som kan frigjøres som CO₂ dersom myra blir drenert eller gravd ut. Utbygging i myr kan gi høye klimagassutslipp, og formålet med kalkulatoren er å gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag. Kalkulatoren bør brukes tidlig i planleggingen. Da kan utbyggere unngå å bygge ut i karbonrike områder, og dermed bidra til å redusere klimagassutslippet fra naturinngrepet.

- Appen har fått et internasjonalt navn – CarbonViewer, men den burde kanskje hete KalkulaTorv på norsk, sier forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

-Kalkulatoren kan bli et lett tilgjengelig, praktisk og nyttig verktøy. Norge mangler et standardisert verktøy som kan beregne nøyaktig karboninnhold for myrarealer som inngår i byggeplaner. De verktøyene som er tilgjengelige i dag, er basert på gjennomsnittsdybder for myr, eller karbontall hentet fra andre land enn Norge, sier Olsen Kyrkjeeide.

For arealplanleggere og utbyggere

Appen er tilgjengelig for alle, men den er lettest å bruke for dem som har litt GIS-kompetanse eller lignende. Og slik kompetanse har målgruppa som er arealplanleggere og utbyggere.

-Et økt fokus på arealinngrep og myr bidrar forhåpentligvis til at flere må ut og gjøre mer nøyaktige målinger av disse områdene tidlig i planprosessen, sier Olsen Kyrkjeeide.

Brukerne av appen må samle data selv for å beregne karbon. Arealet på myra som er av interesse må kartlegges og det må samles data om torvdybder for å beregne volum, gjerne så tett som hver 20 meter i et rutenett. Dette gir bedre nøyaktighet i utregningene. Karbonkalkulatoren beregner volum og karbonmengden kalkuleres basert på dette og et innebygd datasett med torvegenskaper.

Ideelt kan brukeren selv samle data om karbonegenskapene til torva i akkurat den myra de trenger data for, men siden det krever utstyr og labanalyser så vil det fort bli nedprioritert. Det er derfor laget et datasett for dette som er innebygd i kalkulatoren.

-Arealplanlegging som tar hensyn til karbonrike områder er et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men det aller beste for klima og natur er jo å la myra stå i fred, sier Olsen Kyrkjeeide.

Appen er utviklet på NINA Miljødata, med forskere fra NINA og Marte Fandrem, stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet. Arbeidet har vært en del av forskningsprosjektet GRAN (NFR 282327), finansiert av Statnett og Forskningsrådet og ledet av Statnett, som har studert hvordan anleggsarbeid kan planlegges og gjennomføres på en mer miljøvennlig måte. Vitenskapen bak kalkulatoren vil nå bli publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift.

CarbonViewer (nina.no)

Kontakt Magni Olsen Kyrkjeeide

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.