Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Karboninnholdet i jorda går ned i 30 år etter flatehogst i et skogområde, viser en stor studie fra Norden og Canada.

Flatehogst har stor påvirkning på karbonlagring i jorda i flere tiår

Foto: Anne Sverdrup-Thygeson.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 4 april 2025

Av alt karbonet som er lagret på land globalt, finner vi hele 46 prosent i skogen. Både trærne og jorda i skogen er viktige karbonlagre. I nordlige skoger kan vi finne så mye som 80 prosent av økosystemets karbon i jorda!

Måten skogen forvaltes på kan gi både positive og negative effekter på karbonlagringen i skogen, og et stort datasett fra Norden og Canada viser hva som skjer med karbonlagrene i jorda over tid etter flatehogst:

Organisk jord består av rester av planter og dyr samt sopp og andre mikroorganismer som er helt eller delvis brutt ned. Mineraljord er dannet ved nedbryting av fjellgrunnen.

– Vi ser at i barskoger mister vi kontinuerlig karbon i det organiske sjiktet i rundt 30 år etter flatehogst, forteller NINA-forsker Carl-Fredrik Johannesson som har analysert dataene og er hovedforfatter bak en nylig publisert artikkel.

På det laveste hadde karbonlagrene i granskogene sunket med 23 prosent og i furuskogene med 14 prosent. I granskogene ble karbonlagrene liggende på det laveste nivået resten av den undersøkte perioden (opp til 53 år etter flatehogst), mens i furuskogene økte de igjen og nådde samme nivå som før hogst 48 år etter flatehogsten.

– Vi er mest sikre på hva som skjer før det har gått 40 år. Etter dette har vi mindre data, og usikkerheten blir derfor større, påpeker Johannesson.
Som foreslått i tidligere studier peker den nye studien mot at der hvor karbonlagrene er større, er det også større risiko for å tape mer karbon.

– I den sammenhengen er det viktig å påpeke at vi ikke har hatt mulighet å se på hva som skjer i områder hvor det organiske laget er mer enn 40 cm tykt, altså de mest karbonrike områdene, sier Johannesson.

Stort nettverkssamarbeid

Det er første gang at jorddata fra landsskogtakseringen fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Canada blitt satt sammen og harmonisert slik at dataene er korrigert for forskjeller.

– Styrken til studien er at vi har dette store, sammensatte datasettet. Det har gjort det mulig å se disse langsiktige karbontrendene etter flatehogst, sier Johannesson.

Det har tidligere vært stor usikkerhet rundt hva som skjer med karbon i jorda etter hogst, og studien er derfor et viktig bidrag til å øke kunnskapen på dette området.

– Flatehogst fører til et langvarig tap av jordkarbon i det organiske sjiktet, og tapet er størst i de mest karbonrike skogene – f.eks. høyproduktiv granskog, som også er spesielt viktig for biologisk mangfold. Mye flatehogst gjør det ekstra vanskelig å nå de norske klimamålene for 2030 og 2050, sier NINA-forsker Jenni Nordén som leder prosjektet ForBioFunCtioN som den nylig publiserte jordkarbon-artikkelen er knyttet til.

– Tap av jordkarbon etter hogst er innbakt i metodikken i klimagassregnskapet for skog i Norge, men for en mer realistisk og mindre usikker beregning trengs mer data fra norske skoger, sier Nordén.

Arbeidet er gjort gjennom det Nordic Forest Research-finansierte forskernettverket NorForSoil som Lise Dalsgaard i NIBIO koordinerte, forskningsprosjektet ForBioFunCtioN som er finansiert av Norges Forskningsråd, og forskningsprosjektet BIOCARBON i NINA, som Zander Venter ledet. NINAs samarbeidspartnere i studien inkluderte NIBIO, Sveriges Lantbruksuniversitet, Københavns Universitet, Naturresursinstitutet Finland (Luke) og the Canadian Forest Service.

Kontakt: Carl-Fredrik Johannesson

Les mer: Decadal Decline in Forest Floor Soil Organic Carbon after Clear-Cutting in Nordic and Canadian Forests

Artikkelforfatter

Anne Olga Syverhuset

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.