Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.

Flere jerver fører til økt tap av lam
Jerv som spiser på et lammekadaver. Foto: Viltkamera.nina.no
Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 20 juni 2024

Jerv tar sau og tamrein på utmarksbeite i Norge, og det fører til konflikter. Forvaltningen er avhengig av presis kunnskap for å kunne ivareta beitedyr og jerv på en god måte.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i et prosjekt studert hvordan tetthet av jerv henger sammen med tap av sau i Norge. De har også sett på hvilken effekt felling av jerv har å si for totaltapene og endringer i tapene i årene etter uttaket. 

Forskerne tar ikke stilling til hvor mange jerver vi skal ha eller hvordan de forvaltes. Dette er opp til politikerne. I dette studiet ser vi kun på hvordan faktorer relatert til jerv påvirker tap av lam basert på tilgjengelige data.

Ikke uventet svar

Jerven tar i hovedsak lam. I analysene brukte forskerne derfor tall på antall lam sluppet på beite, og på årlige tap av lam på beitelagsnivå, hentet fra Organisert beitebruk. 

De brukte også kart som viser tetthet av jerv i de ulike beitelagene, produsert av prosjektet RovQuant, som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Når vi koblet sammen dataene, så vi ikke overraskende at tapene av lam i beitelagene økte når tettheten av jerv gikk opp, sier Inger Maren Rivrud, forsker i NINA.

– I et gjennomsnittlig beitelag med ca. 1200 lam vil en økning i tetthet av jerv på 0,1 flere jerv per 100 km2 øke tapet av lam i løpet av sommeren med 4 dyr, fortsetter hun. 

Likeledes ble tapene redusert over ett og to år når jervetettheten gikk ned. 

Hjelper det med felling?

Da var det kanskje knyttet mer spenning til hvordan ulike forvaltningstiltak som lisensjakt, skadefelling og hiuttak påvirker lammetapene i årene etter felling.

Dette er virkemidler som myndighetene bruker store ressurser på, for å få ned tapene av sau, og spesielt hiuttak anses som et etisk kontroversielt virkemiddel. Da er det viktig å vite sikkert om og i hvilken grad de fungerer.

– Våre modeller viser at tapene av lam gikk ned fra ett år til det neste, og over to år, når tettheten av jerv ble redusert i beitelaget i samme periode. Det samme skjedde der det hadde vært hiuttak av voksen jerv, sammenlignet med beitelag der det ikke hadde vært hiuttak. Dette tyder på at felling av jerv lokalt kan redusere tapene i en periode, forteller Rivrud.

Tallene må behandles med varsomhet da det er stor variasjon i dataene rundt hiuttak. Hiuttak blir utført i særlig skadeutsatte områder. Effekten av hiuttak kan både skyldes en lokal reduksjon i tetthet, men også eventuell endret bruk av området for andre jerver.

Lisensjakt reduserte ikke tap

Forskerne fant ikke at antall jerv felt i lisensjakt hadde effekt på totaltap av lam i beitelagene. Det var heller ingen sammenheng mellom lisensjakt på jerv og endring i de lokale tapene de to påfølgende årene.

–  Det kan nok skyldes at jerv skutt i lisensjakta ikke nødvendigvis blir skutt i beiteområder med store tap, og at nye jerver raskt kan ta over områdene til de skutte jervene, forklarer Rivrud. 

På stor skala vil likevel lisensjakt bidra, fordi den regulerer tettheten av jerv som igjen påvirker lammetapene.

Skadefelling av jerv utføres gjerne oftere i beitelag med høyere lammetap. Totaltapene i beitelag der flere jerver er felt under skadefelling, var derfor høyere sammenlignet med beitelag der skadefelling ikke ble brukt. 

–  Funnene i studien er på linje med studier av andre rovdyrarter, der det er funnet at reduksjon i tap av husdyr på stor skala vil være avhengig av at felling fører til en bestandsreduksjon, forklarer Rivrud.

Mange årsaker til lammetap

Gjennom studien så forskerne også at det var mye variasjon i tapene i beitelagene som tilsynelatende ikke kunne forklares med tetthet av jerv. Dette er andre årsaker som bør undersøkes nærmere. 

Antall lam sluppet på beite er en av de viktigste forklaringsvariablene for tap av lam. Variasjoner i tap kan også skyldes at ulike jerver dreper ulike mengder sau, eller at noen beitelag er mer utsatt for jerv på grunn av beliggenhet. Lammetap påvirkes også av blant annet sammensetningen i sauebesetningene, topografi, klimatiske forhold og mattilgang.

Anbefaler GPS-merking av jerv

For å få bedre kunnskap om mekanismene som styrer tap av lam til jerv anbefaler forskerne at det GPS-merkes jerver i ulike beiteområder i Norge.

– Det vil gi oss gode tall på hvor ofte jerven dreper lam og hvordan dette varierer mellom områdene, forteller Rivrud.

Forskerne anbefaler også at det hentes inn ytterligere kunnskap om andre faktorer som påvirker tap av sau og lam på utmarksbeite, i tillegg til de store rovdyrene. 

Les hele rapporten her: 
Rivrud, I.M., Mattisson, J., Thorsen, N.H. & Odden, J. 2024. Betydning av tetthet og felling av jerv på tap av sau. NINA Rapport 2417. Norsk institutt for naturforskning. 

Kontaktpersoner i NINA:


 

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: