Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Hvert 20. minutt kan NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen se hvor de GPS-merkede rådyrene befinner seg i landskapet. Det gjør det enklere å kartlegge hvordan rådyr kan krysse veien uten å bli påkjørt.

Rådyret er merket med et halsbånd som veier halvparten så mye som den gamle typen. Hvert 20. minutt sender det informasjon om hvor rådyret befinner seg. Foto: Viltkamera.nina.no

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 4 mars 2025

Det er lett å få et forhold til rådyr. Arten er tallrik og lever gjerne nært hus og bebyggelse. Samtidig er rådyr det viltet som oftest blir påkjørt på norske veier. I 2023 var over 12 000 rådyr involvert i trafikkulykker. Hva kan vi gjøre for å hindre slike ulykker?

– Vi ønsker å lære mer om hvordan rådyrene forflytter seg i landskapet. Det kan blant annet hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan redusere antall påkjørsler. Samtidig får vi mer kunnskap om hvilke områder som er viktige for rådyr, forteller Horntvedt Thorsen.

Trenger data fra bynære strøk

Rådyrene selv er nødvendigvis den viktigste kilden til informasjon. Derfor blir rådyr utstyrt med GPS-sendere som fortløpende sender signaler om hvor de befinner seg. Det er viktig med data også fra bynære strøk, og nå er forskeren i gang med å merke dyr tett inntil Sandefjord sentrum. Totalt 36 individer er inkludert i dette prosjektet, som er finansiert av Miljødirektoratet

– Vi har utviklet et nytt GPS-halsbånd som er i stand til å samle fem til seks ganger så mange posisjoner som de gamle. De gir oss en ny posisjon på hvor rådyrene har beveget seg hvert 20. minutt. Dermed får vi mye mer presis informasjon om hvor, og hvor ofte, de krysser veier, sier Horntvedt Thorsen.

De nye halsbåndene veier halvparten så mye som de som er brukt på rådyr i Norge tidligere. Det sikrer bedre velferd for dyrene.

Krysser veier oftere og går lengre

GPS-dataene som er samlet inn i 2023 og 2024 viser at rådyrene krysser veier mye oftere enn det som tidligere er registrert. Strekningene de tilbakelegger er også adskillig lengre enn det som ble fanget opp da posisjonene ble oppdatert kun hver fjerde time.

Halsbåndene rådyrene er utstyrt med sender data i om lag ett år og faller etter hvert av. I tillegg er dyrene merket med en liten GPS i øret. Den sender posisjon én gang daglig, men kan til gjengjeld registrere dødelighet og forflytning over flere år.

Alarm når rådyret går i båsen

Rådyrene som merkes lokkes inn i båser med mat. Straks dyret er fanget går en alarm på forskerens telefon, og han merker rådyret sammen med lokale ildsjeler. Det deltar alltid personell med forsøksdyrkurs. Selve merkingen tar to til tre minutter.

Tillatelser til å fange inn rådyr og merke dem innhentes fra Miljødirektoratet og Mattilsynet. Det sikrer at dyrevelferden, populasjonen som overvåkes og sikkerheten blir ivaretatt.

– Dette prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten lokalt engasjement. Jeg setter stor pris på alle som hjelper til med fôring og merking, sier Horntvedt Thorsen.

Mål om nasjonale kart

Prosjektet i Sandefjord er en del av et langsiktig mål om å lage nasjonale kart over hvor framkommelig landskapet er for rådyr. Det krever innsamling av GPS-posisjoner med kort tidsintervall i landskapet fra tettbebygde strøk via jordbrukslandskap til sammenhengende skog.

En av vår tids største naturutfordringer er knyttet til forvaltning av areal. De arealene som er under størst utbyggingspress er områder i utkanten av urbane strøk.

– Da er det viktig at vi kan svare på spørsmål knyttet til hvor vi for eksempel skal bygge næringsvirksomhet, vei eller jernbane, samtidig som viltet blir påvirket minst mulig og landskapet fortsatt er framkommelig, sier Horntvedt Thorsen.

Kontakt: Neri Horntvedt Thorsen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.