Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.

Hvor langt sprer unge jerver seg etter at de blir født?

Illustrasjonsfoto jerv: Kjartan Trana/Norsk institutt for naturforskning

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 5 juli 2024

I Skandinavia blir de aller fleste jervungene født i februar og første halvdel av mars. I det første leveåret er ungene stort sett sammen med mora eller i hennes hjemmeområde, men etter ett års tid forlater de fleste oppvekstområdet. Hittil har det vært lite kunnskap om hvor de da tar veien.

Nå har forskere i NINA, Rovdata og Sveriges lantbruksuniversitet gjort en omfattende jobb med å studere spredningsmønsteret til jerv. Studien er gjort i et prosjekt for Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Målet var å få mer kunnskap om hvor unge jerver i Skandinavia etablerer seg etter at de har forlatt fødereviret.

Nytt slektstre for jerv

Forskerne har brukt genetiske data fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland. Disse DNA-prøvene har blitt analysert med ekstra genetiske markører for å kunne identifisere foreldrene. Det har resultert i et stort slektstre for jerv i Skandinavia.

Forskerne har også brukt stedet der DNA-prøvene er registrert til å undersøke hvor unge jerver og foreldrene har oppholdt seg. Dette for å se hvor de ble født, og hvor de etablerte seg og fikk unger.

– Studien har gjort det mulig å følge nesten 700 jerver fra fødsel til første kjente sted for reproduksjon. Dette er et helt unikt datasett på spredningsadferd hos jerv, forteller Oddmund Kleven, prosjektleder for studien hos Rovdata.

Den nye studien gir viktig kunnskap til blant annet forvaltningen av jerv i Norge, siden spredningsadferd hos arter er en viktig biologisk prosess som påvirker både genflyt og sammensetningen i bestanden.

Ble i samme region

Mange av jervene etablerte seg i samme forvaltningsregion som de ble født, men forskerne observerte også spredning mellom alle nærliggende regioner i Norge og Sverige.

– Vi fant at unge tisper sprer seg i snitt (median) 22 kilometer fra fødereviret, mens unge hanner sprer seg 64 kilometer. Det betyr at de fleste jervene ikke etablerer seg langt fra hjemmeområdet til sine foreldre, sier Jenny Mattisson, forsker i NINA.

Figuren viser avstand (i kilometer) mellom oppvekstområde og etableringsområde for unge hanner og tisper. Unge jervtisper (rødt) etablerer seg oftere i nærheten av oppvekstområdet, men begge kjønn kan etablere seg langt fra stedet de ble født. Figur: Norsk institutt for naturforskning

Gikk over 600 km

Samtidig var det flere unge jerver som tilbakela lange distanser før de etablerte seg.

– Den unge tispa som spredde seg lengst (Ind3688) gikk 632 kilometer, fra Fauske i Nordland fylke til Alvdal kommune i Innlandet. Den unge hannen som spredte seg lengst (Ind1520) gikk 696 kilometer. Han ble født i Røros kommune i Trøndelag og etablerte seg i Kiruna kommune i Norrbottens län i Sverige, fortsetter hun.

Arver leveområdet til mor

Forskerne så en tydelig forskjell mellom unge hanner og tisper. Tispene etablerte seg oftere i nærheten av området hvor de ble født.
Sannsynligheten for at jerven holdt seg innenfor en radius på 10 kilometer varierte mellom regioner, og var betydelig høyere for tispene enn for hannene.

– Som hos bjørn ser vi at unge hunnjerver gjerne etablerer seg nært sitt fødeområde. En viktig forskjell fra bjørnen er at jerven er sterkt territoriell og kan kun bli i hjemmeområdet hvis det er ledig plass, avslutter Kleven.

Åpner for nye studier

Resultatene fra prosjektet og det unike slektstreet for jerv åpner opp for en rekke nye studier på jerv i Skandinavia.

Les hele rapporten her:
Mattisson, J. Brøseth, H. Spong, G. & Kleven, O. 2024. Spredningsmønster hos jerv i Skandinavia. NINA Rapport 2471. Norsk institutt for naturforskning

Fakta om prosjektet:

For første gang er store mengder data fra DNA på jerv koblet sammen til et slektstre for den skandinaviske bestanden.
Det har gjort det mulig å studere hvor langt unge jerver vandrer før de etablerer seg og får valper for første gang.
Målet med dette prosjektet har vært å øke kunnskapen om jervens vandringsmønster fra fødested til etablering av yngleområde i Skandinavia.
Kunnskap om spredning og etablering av unge jerver er viktig blant annet fordi spredning av gener er av stor betydning for arters mangfold og overlevelse.
Prosjektet ble tildelt av Miljødirektoratet, på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Kontaktpersoner:

Oddmund Kleven, forsker i Rovdata, mob. (+47) 416 69 452
Jenny Mattisson, forsker i Norsk institutt for naturforskning, +47 404 52 829

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.