Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Forskere lanserer nytt verktøy som gir en samlet oversikt over planlagt utbyggingsareal, og konsekvenser av planlagt arealbruk.

Utsnitt fra det digitale datasettet som viser planlagt utbygging i Norge. Eksempel fra Nordfjordeid sentrum, Stad kommune, Vestland fylke. Fargene viser til arealformål for områder som er planlagt utbygd, men ennå ikke bygd ut.

Tekst: Camilla Næss. Publisert: 5 september 2023

Klimaendringer og tap av natur blant vår tids store utfordringer. Arealplanlegging er lokaldemokratiets verktøy for å bestemme tillatt arealbruk i kommunene. Over hele landet bygges det stadig ut boligfelter, hytteområder og næringsparker. Kommunenes arealplaner skal sikre arealer til å dekke samfunnets utbyggingsbehov, men planleggingen skal også sikre verdifulle naturområder som er sentrale for å nå klima- og miljømålene.

Mangel på kunnskap om samlet planlagt utbygging gjør det utfordrende å vurdere samlet belastning for natur, klima og samfunnsinteresser som konsekvens av planlagt arealbruk. Hittil har det nemlig manglet en samlet oversikt over arealreserver for utbygging, det vil si arealer som er satt av til fremtidig utbygging i kommunenes arealplaner, men som ennå ikke er bygget ut.

Nå har en gruppe forskere utviklet en metode for å estimere slike arealreserver, og vurdere hvor områdene ligger lokalisert i forhold til utvalgte miljø- og samfunnstema.

– Vi håper at dette kan være et nyttig verktøy for planleggere, politikere og alle som er opptatt av arealbruk, sier Trond Simensen, forsker i NINA.

Store områder satt av til hyttebygging

Planlagt utbygd areal for bolig, fritidsbolig og næring utgjør et areal som tilsvarer 38% av eksisterende bebygd areal i Norge. Det tilsvarer et areal på størrelse med Vestfold fylke.

Av dette igjen er det hytter som står for det største planlagte utbyggingsarealet samlet sett. Mer enn dobbelt så mye areal er satt av til utbygging av fritidsboliger som til boliger.

– En samlet oversikt over planlagt utbyggingsareal kan gi bedre grunnlag for å vurdere konsekvenser og samlet belastning av nye utbyggingsplaner, sier Simensen.

NINA har sammen med Nordfjord EDB, NIBIO og Agder Fylkeskommune undersøkt hvor store arealer som er avsatt til framtidig utbygging i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men som ikke enda er bygget ut. Metoden er basert på en videreutvikling av metodikk fra Statistisk sentralbyrå, NINA og Agder Fylkeskommune. Resultatene viser videre at en stor del av arealreserven er lokalisert i områder som kan komme i konflikt med flere viktige miljø- og samfunnshensyn. Blant annet er deler av arealreserven lokalisert i leveområder for villrein, i viktige fugleområder, på myr og på jordbruksareal. Også ras- og flomutsatte områder er satt av til utbyggingsformål.

– Vi anbefaler en «planvask». Med det mener vi at kommunene oppdaterer og revider eldre arealplaner og tar en debatt om hvor mye utbygging som samlet sett er ønskelig i kommunen, sier Simensen.

Kontakt: Trond Simensen

Les rapporten: Simensen, T., A’Campo, W., Atakan, A., Heggdal, J. E., Aune-Lundberg, L., Vagnildhaug, A., Kristensen, Ø. og Lindaas, G. O. 2023. Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig framtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. NINA Rapport 2310. Norsk institutt for natuforskning.

Datasett med oversikt over planlagt utbyggingsareal

Det viktigste sluttproduktet fra arbeidet er en pilotversjon av et digitalt kart som indikerer områder for planlagt utbygging i Norge. Kartproduktet kan vurderes som en første, ufullstendig versjon av et geografisk datasett som kan forbedres med bedre data fra kommunene og fra regionale og nasjonale myndigheter. Alle data, analysemetoder og resultater fra prosjektet er åpent tilgjengelig, slik at metoden, resultatene og kartproduktet kan etterprøves og tas i bruk av alle som ønsker det.

Hele datasettet er tilgjengelig her

Datasettet som viser planlagt utbyggingsareal i kommunale arealplaner, kan være en ressurs for:

kommunal arealplanlegging
regional planlegging og planveiledning
nasjonal arealpolitikk
forskning og utvikling
bidrag til bevisstgjøring om arealbruk i samfunnsdebatten
indikator for nasjonale miljømål
indikator på mulig framtidig nedbygging av jordbruksareal
utarbeiding og konsekvensutredning av planforslag for enkelte planer og tiltak
utarbeiding arealbudsjett som del av arealregnskap og naturregnskap

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.