Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

De store rovdyrene har vendt tilbake til Europa, men ulvens vern blir redusert. Et stort EU-prosjekt, ledet fra Norge, skal finne ut hvordan vi sikrer en best mulig sameksistens mellom mennesker og rovdyr.

Hvordan skal vi leve sammen med flere rovdyr?

Ulv fotografert av et viltkamera i Norge i februar 2023. Foto: Viltkamera.nina.no

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 28 mars 2025

De siste 30 til 40 årene har store rovdyr som brunbjørn og ulv returnert til mange deler av Europa, og bestandene har vokst betydelig i flere EU-land. Dette skyldes delvis bevaringslover som Bernkonvensjonen og Habitatdirektivet. Endringer i viltforvaltning og landbruk har i mange områder også gjort livet lettere for rovdyrenes byttedyr som er hjort og villsvin.

Vekker gamle konflikter

Rovdyrene vender tilbake til landskap der mennesker bor. Med det gjenoppstår eldgamle konflikter mellom rovdyr og mennesker, som tap av beitedyr og folks frykt for egen sikkerhet.

I CoCo-prosjektet (Co-creating Coexistence) spør forskerne hvilke bærekraftige løsninger som finnes for å leve sammen i et moderne europeisk landskap. Kunnskap skal sankes fra 12 europeiske land, blant dem Norge, og forskerne skal spesielt høre på erfaringer fra de som kjenner utfordringene tett på seg, som beitebrukere, jegere og andre på bygda.

Mindre vern for ulven

Prosjektet starter samtidig som endringer er på gang. Fredag 7. mars ble det vedtatt at ulvens status i Bernkonvensjonen endres fra strengt beskyttet til beskyttet, og EU har startet arbeidet med en tilsvarende endring i Habitatdirektivet. Endringen gir landene større frihet i hvordan de forvalter ulv, og gjør det mulig med tiltak som å avlive problematiske ulver og innføring av jaktkvoter. Dette vil for mange ses på som et ekstra verktøy for sameksistens mellom mennesker og rovdyr.

–  Det endrer ingenting for Norge med tanke på våre forpliktelser til å sikre ulvens overlevelse i landet. Men det betyr at forvaltningen av ulv kan, hvis våre lover endres, utføres på samme måte som gaupeforvaltningen i Norge, med kvotejakt, og i praksis gjøre ulven til nok en jaktbar art, forklarer John Linnell, seniorforsker i NINA og leder av CoCo-prosjektet.

Bærekraftig høsting

For mange europeiske land vil dette være en stor endring. De har hatt streng beskyttelse av ulven i mange tiår, og har ikke erfaring med hvordan ulv forvaltes som en jaktbar art.

Landene vil fortsatt være ansvarlig for å nå egne bevaringsmål, og friheten må håndteres med forsiktighet, siden økt jakt vil være kontroversielt hos mange.

– Å sikre en bærekraftig jakt vil kreve betydelig investering i bestandsovervåking og institusjoner, sier Linnell.

Lære av Norge?

Nå vil plutselig all erfaring Norge har med forvaltning og jakt på store rovdyr, spesielt ulv og bjørn, bli veldig relevant for mange andre europeiske land.

De begrensede politiske målene for antall ulver i Norge forblir trolig kontroversielle, siden det er åpnet sak mot Norge i Bernkonvensjonen.

– Likevel er det ingen tvil om at Norge har bygd opp en veldig sofistikert bestandsovervåking, forvaltning og forskningstradisjon for store rovdyr. Her har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vært en sentral leverandør av data og ekspertise i mange tiår, forklarer Linnell.

Viktig lokalkunnskap

Dette er kunnskap som tas med i CoCo-prosjektet, der NINA sammen med Universitetet i Innlandet er de to norske partnerne. Prosjektet skal gi verdifull kunnskap til å veilede politikken, når fokuset nå endrer seg fra «hvordan forhindrer vi at store rovdyr dør ut», til «hvordan lever vi med en bevaringssuksess».

Prosjektet har som mål å bygge bro mellom viltforvaltning og beitebruk i Europa. Men i stedet for å starte med viltets behov, så settes beitebrukerne i sentrum for arbeidet.

– Vi skal høre på forskjellige lokale stemmer og opplevde erfaringer fra Europa. Vårt mål er å designe bærekraftige modeller for sameksistens som har med nedenfra og opp perspektiver, og balanserer dem mot ovenfra og ned politikk som har dominert inntil nå. Vi skal gi lokale perspektiver og erfaring lik vekt som akademisk tilnærming, sier Linnell.

– Vi kan ikke love enkle svar, men vi kan i det minste sikre at et mangfold av perspektiver blir gitt en stemme i diskusjonen, avslutter han.

Kontaktperson i NINA:

John Linnell, seniorforsker

Les mer på prosjektets hjemmeside (lenke)

Fakta om CoCo-prosjektet:

CoCo-prosjektet (The Co-creating Coexistence project) startet i februar 2025 og har 17 partnere
Prosjektet skal sanke inn og bruke lokale meninger og erfaringer i modeller for en bærekraftig beitenæring i sameksistens med ulike viltarter.
Ledes av Universitetet i Innlandet, og NINA deltar som partner
Skal pågå til desember 2027 og finansieres av EUs Horizon Europe-program.
Samler et tverrfaglig lag med forskere, beslutningstakere, beitebrukere, og andre interessenter fra 12 land (Frankrike, Hellas, Italia, Latvia, Norge, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige og Tyskland.)

Artikkelforfatter

Jan Arne Stokmo

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.