Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Nytenkende offentlig forvaltning, tverrfaglig forskningskompetanse, KI-genererte muligheter og 19 millioner fra Forskningsrådet, det er oppskrifta på hvordan vi kan få en arealbruk som tar hensyn til natur og klima.

Kunstig intelligens skal sikre god arealbruk

Foto: NINA/Eva Setsaas

Tekst: Bjørg Bruset. Publisert: 20 desember 2023

Tildelingen til de tre prosjektene som NINA er med på er en målrettet utlysing av innovasjonsprosjekter på klima og miljø for offentlig sektor. Det er et krav at det er offentlige virksomheter som leder prosjektene. Prosjektene er 3-årige.

-Kommuner og fylkeskommuner tenker nytt, og vi liker at de da kommer til oss i NINA for å finne rett naturfaglig og metodisk ekspertise, sier Vegar Bakkestuen, seniorforsker i NINA, modellutvikler og involvert i to av de tre prosjektene.

-Språkrådet har kåret KI-generert til årets nyord i 2023, ordet planvask var også nominert, det viser aktualitet i denne tildelingen. Det aller beste er når vi vet at forskningen og kunnskapen vår blir brukt, derfor er tildelingen til slike prosjekter og forskningssamarbeid avgjørende for å utvikle nye modeller og verktøy som kan arealbruken i framtida, sier adm. direktør i NINA, Norunn S. Myklebust.

Klima og miljø må inn beslutningsprosessen

Vestland fylkeskommune leder prosjektet «Nyskapende metoder for naturdata og arealregnskap for å vise samspill mellom natur og klima på Vestlandet».

Det er nasjonale forventninger til at kommuner og fylkeskommuner bidrar til å redusere klimagassutslipp og sikrer naturmangfold gjennom sin planlegging. Utfordringen er at offentlig forvaltning ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag eller verktøy for å kunne vektlegge klima og miljø i beslutningsprosessen for bruken av areal. Det trengs kart som kan oppdateres med jamne mellomrom for å vurdere måloppnåelse og forbedre beslutningsgrunnlaget for arealbruk.

Det nåværende systemet for konsekvensutredninger har også klare mangler når det gjelder å sikre naturmangfold og økosystemtjenester.

- Bruk av fjernmåling og dyplæring har med stor suksess vært brukt til kartlegging av våtmark i Norge. Prosjektet vil videreutvikle denne metoden og skape et heldekkende naturtypekart. Verktøy for arealregnskap har blitt utvikla i fylkeskommunene Agder og Viken. Disse metoden vil vi bygge videre på og tilpasse vestlandsk behov og naturforhold, sier Megan Nowell som leder NINAs sin del av prosjektet.

Vestlandsforskning, Rogaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune er med på prosjektet.

All våtmark kartlegges

Statens kartverk leder prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett». Våtmark er trolig det økosystemet i Norge som er aller viktigst både for klima og for artsmangfold. Våtmarker binder over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer gjør til sammen. Likevel vet vi lite om hvor våtmarkene våre er. Det vil prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» gjøre noe med.

Ved hjelp av kunstig intelligens skal Statens kartverk sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral og Miljødirektoratet utvikle et heldekkende kartverk for våtmark. Dette kartverket vil gjøre det mulig for kommuner og andre planmyndigheter å nå målene om å ta var på disse økosystemene.

-Det er min KI-genererte metode vi skal videreutvikle, sier en glad og stolt Vegar Bakkestuen, som nå opplever at utviklingsarbeidet hans gir kartverktøy som er etterspurt og tenkt tatt i bruk av offentlig sektor.

Operasjon planvask

Larvik kommune leder prosjektet «Operasjon planvask». Sammen med Holth & Winge, Norkart, OsloMet og NINA har kommunen som mål å utvikle en effektiv metode for planvask. Det vil si en metode for en systematisk og strategisk gjennomgang av alle eldre reguleringsplaner for å få et grunnlag som er oppdatert med hensyn til dagens kunnskap, politikk og lovverk. Idéen er at det er mulig å utvikle en metode som gjør det mulig å gjennomgå hele plangrunnlaget i en kommune på en langt mer effektiv måte enn gjennom endring og oppheving av enkeltvise reguleringsplaner.

Gjennom å foreta en planvask i pilotkommunen Larvik, er målet å lage en metode som enkelt kan brukes i alle kommuner. Kommunen har i dag om lag 766 gjeldende reguleringsplaner, de fleste ble vedtatt før dagens plan- og bygningslov trådte i kraft. Og lenge for mål for klima, naturmangfold og bærekraft ble vedtatt.

- NINA vil særlig delta med kompetanse på bruk av kunnskap om naturmangfold i planprosessene, og samtidig forskning på hvordan en planvask kan påvirke areal- og naturforvaltning. Slik kan resultatene danne videre grunnlag for anvendt forskning på kunnskap om natur- og klimahensyn i planprosessene, sier forsker Trond Simensen som leder NINAs del av arbeidet.

Kontakt:

Vegar Bakkestuen

Megan Nowell

Trond Simensen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.