Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Redusert omfang av flatehogst kan være bra for naturmangfoldet, men alternativene kan også føre til at naturskog som ellers hadde fått stå urørt vil hogges, viser ny rapport.

Mer hogst truer naturmangfoldet - også om det skjer med lukket hogst

Gruppehogst betyr flater som er mindre enn 2 dekar og inngår i begrepet lukket hogst. Foto Ulrika Jansson.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 10 april 2025

I mange tiår år har skogbruket i Norge vært preget av flatehogst og andre såkalt åpne hogstmetoder. Bekymringen for hvordan dagens praksis påvirker naturmangfold og karbonlagring i skogen vokser, og behovet for å vurdere alternativer til åpne hogstformer har blitt tydeligere.

En ny rapport fra NIBIO og NINA har sett på hvilke nye arealer som eventuelt måtte tas i aktiv bruk ved økt bruk av lukket hogst, dersom hogstvolumet skulle fortsette å øke slik som i dag.

– Vi ser at dersom skognæringen innfører mer lukket hogst, og samtidig skulle ønske å opprettholde hogstvolumet, ville noe av hogsten måtte flyttes til skogområder som hittil har vært forskånet for hogst, forteller NINA-forsker Ulrika Jansson.

Åpne hogstformer er flatehogst i granskog og frøstillingshogst i furuskog. Flatehogst innebærer å hugge nesten alle trærne i et område. Ved frøstillingshogst får noen trær stå igjen for å produsere frø fram til ny foryngelse er etablert, så tas også de fleste av dem ut.
Lukkede hogstformer er hogst der enten minst 15 trær per dekar (1000 m²) står igjen etter hogst (skjermstillingshogst og selektiv hogst), eller der størrelsen på hogståpningene er maks to dekar (gruppehogst). Ved skjermstillingshogst fjernes mesteparten av skjermen etter noen tiår, mens det i selektiv hogst er kontinuerlig forekomst av eldre trær, til tross for hogst.
Naturskog er skog etablert før åpen hogst ble dominerende hogstform (ca. 1940), og der det i ettertid ikke er påvist tynning, selektiv hogst, drenering eller andre typer av mindre hogstuttak.

Lukket hogst er bedre enn flatehogst i arealer som hogges

I fjor konkluderte NIBIO, NINA og NIVA med at mer lukket hogst, hvor flere trær får stå igjen, er positivt for naturmangfoldet i de områdene som ellers ville blitt flatehogd, hvis det kombineres med økt hensyn til gamle trær, løvtrær og død ved.

For eksempel kan mer lukket hogst ha positiv effekt på nøkkelarten blåbær, andre arter med krav til noe skyggefulle miljøer og sopprotsopp (mykorrhiza) som lever i symbiose med trær og andre planter. Samtidig viste den forrige rapporten at det kan bli mindre av rogn, osp og selje, som i sin tur er viktige for mange arter av lav, mose, sopp og insekter.

Den nye rapporten er en oppfølging av fjorårets rapport, på oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, for å se på arealeffekter av en omstilling til mer lukket hogst, det vil si hvilke ekstra arealer som kan bli påvirket av hogst ved økt omfang av lukket hogst.

Mer hogst av lauvskog?

Prognosene i den nye rapporten viser en mulig stor økning av åpen hogst i lauvskog ved mer bruk av lukket hogst i andre skogtyper. Lauvskog har tradisjonelt vært påvirket av vedhogst og andre mindre uttak, men økt etterspørsel etter biobrensel kan gjøre at flatehogst i lauvskog blir mer vanlig, i tråd med prognosen. Økt åpen hogst i lauvskog, inkludert edellauvskog vil være negativt for det store mangfoldet av naturtyper og arter som lever der. Samtidig ligger det hogstbegrensninger i sertifiseringsordningene for edellauvskog, og det er usikkert om det vil være økonomisk lønnsomt å hogge lauvskog.

Størst økning av hogstareal skjer etter prognosen i tørre vegetasjonstyper som lavskog, og våte vegetasjonstyper som blokkebærskog og gran- og bjørkesumpskog.

Økt hogstareal i gammel skog og i naturskog

Prognosene for hogst av gammel skog viser at økt andel lukket hogst vil gi vesentlig mindre areal hogget med åpen hogst i skog som er eldre enn 120 år, men at det samtidig kan bli en mangedobling av arealet som hogges med skjermstillingshogst eller gruppehogst og en viss økning av areal avvirket med selektiv hogst.

Til tross for økt hogstareal av de eldste skogene, viser prognosene at arealet med skog over 160 år fortsatt vil øke fram mot 2100, men at det er lite skog igjen i aldersklassen 80-120 år ved slutten av perioden.

I dag er omtrent en tredjedel av den produktive skogen naturskog. Prognosene viser at dette kan reduseres til en drøy femtedel i 2100 ved økt andel lukket hogst. For arter knyttet til gammel naturskog, som er avhengig av gamle trær og stor variasjon i død ved, vil all type hogst i disse områdene være negativt.

– Også om vi fortsetter med åpen hogst som i dag, altså «business as usual» vil nesten tretti prosent av dagens naturskog hogges. Det er rett og slett vanskelig å ta ut like mye, eller mer, tømmer som i dag og samtidig ta vare på naturskogen, sier Jansson.

Hun understreker at det uansett valg av hogstform er viktig å ha kunnskap om effekter på naturmangfoldet i den skogen man planlegger å hogge, for å unngå tap av truet natur og for å kunne ta en kunnskapsbasert avgjørelse.

Les rapporten: Arealeffekter av økt bruk av lukkede hogstformer

Les også:

Mulige konsekvenser av mer lukket hogst (nyhetssak fra NIBIO om rapporten)

Slik kan mer lukket hogst påvirke naturmangfold, karbonlagring og skognæring (nyhetssak fra NINA om forrige rapport)

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.