Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Ny forskning gir bedre oversikt over hvor mye tamrein en bjørn faktisk spiser, og hvilke bjørner som gjør skade. Kunnskapen gjør det mulig å beregne erstatningen for drepte tamrein mer presist.

Nå vet vi mer om hvor mye tamrein bjørnen spiser

Forsker Ole-Gunnar Støen tilpasser et GPS-halsbånd på en bedøvet bjørn, slik at det sitter godt. Ikke for stramt, men heller ikke for løst. Foto: Jørn J. Fremstad, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 3 april 2025

Tap av tamrein til bjørn er et vedvarende problem i rovviltforvaltningen i Norge. Bjørn står for en liten del av den totale erstatningen for rovviltskader på tamrein, men det oppstår ofte store konflikter når bjørnen oppholder seg i kalvingsområder under kalvingen. Det kan føre til skadefellinger av bjørn, som også er kontroversielt.

Mange mangler tillit til dataene om forekomst av bjørn, og hvor mange kalver de tar. Det skaper debatt om erstatningstallene. Bare en liten andel av de erstattede tapene blir dokumentert gjennom å undersøke kadavre. I stedet baseres erstatningen på en kombinasjon av dokumenterte tap, anslag av bestanden av bjørn i området og estimater over hvor mye rein en bjørn kan ta.

Hvor mange, hvor og når

– Vi har hatt god oversikt over hvor reinen er, og hvor mange bjørner som befinner seg i disse områdene. Nå har vi også gode data på hvor mange rein bjørnen faktisk tar, hvor de blir tatt og når på året, forteller seniorforsker Ole-Gunnar Støen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Myndighetene har vurdert å endre dagens erstatningsordning til en modell der erstatningen beregnes ut fra antall bjørner i reinbeitedistriktet, og hvor mye rein de kan ta. Den nye kunnskapen er avgjørende i en slik erstatningsordning, for å kunne beregne tapet av rein til bjørn i de enkelte reinbeitedistriktene.

33 bjørner i 15 000 posisjoner

Sammen med samiske reindriftsutøvere og forskerkolleger fra Norge og Sverige, har Støen merket 33 bjørner i Idre i Sverige med GPS-sendere og fulgt disse bjørnene på kalvingsland. De har fulgt bjørnenes bevegelser og sett hvilke posisjoner som gir mistanke om at bjørn kan ha tatt rein.

Totalt har forskerne besøkt over 15 000 posisjoner. De fant 410 kadavre fra 6 ulike arter av byttedyr. Blant dem var 185 reinkalver og 37 voksne rein bekreftet tatt av bjørn.

Tar mange rein på kort tid

Reinen i Idre oppholder seg på fjellet rundt 80 prosent av tiden, mens bjørnene foretrekker å være i skogen. De er på fjellet under 4 prosent av tiden. Likevel var 4 av 10 kalver som bjørnene drepte på fjellet på tidspunktet da de ble tatt.

Drapstakten, det vil si hvor mange rein en bjørn tar i en gitt tidsperiode, var 0,3 kalv per dag og 0,02 voksne per dag. Det tilsvarer en kalv hver tredje dag og en voksen annenhver måned i kalvingstiden 1. mai – 20. juni. Drapstakten var mye høyere på fjellet enn i skogen. I fjellet tok én bjørn i snitt 2,7 reinkalver per dag, mot 0,19 reinkalver per dag i skogen.

Tanngarden til bjørnen blir sjekket i forbindelse med merkingen. Foto: Jørn J. Fremstad, NINA

Det til tross for at bjørnene i gjennomsnitt var under 15 timer i året på fjellet. Hovedsakelig var det noen få individer som tok mye rein på fjellet, og det skjedde for det meste om natten på våren.

– Dette viser at målrettet skadefelling av enkelte bjørner blant kalvende rein på fjellet kan være et godt virkemiddel for å begrense skade på tamrein, sier Peter Andersson. Han er ordfører i Idre sameby og har vært sentral i prosjektet.

Lisensjakt i Sverige

Drapstakten på kalv går ned utover sommeren og høsten, og er bare en tidel av drapstakten på våren. Det skyldes både at kalvene blir større, og at bjørnene begynner å spise bær. I Idre har forskerne sett at bjørnen oppholder seg i mye av de samme områdene både vår og høst. Svenskene har en mye større bestand av bjørn enn Norge, og der har de lisensjakt for å holde bestanden nede.

– Der er det mulig å rette inn jakten mot kalvingslandet og de individer som holder seg der. Bjørner som befinner seg i kalvingslandet på høsten kan antas å ha et høyt skadepotensial på våren. Da kan tapene reduseres uten at det nødvendigvis påvirker hele populasjonen av bjørn i det aktuelle området, sier Støen.

Måtte utføre studiene i Sverige

Bjørneprosjektet skulle i utgangspunktet gjennomføres i Norge. Det lot seg ikke gjøre på grunn av manglende enighet innad i de norske reinbeitedistriktene om å delta. I stedet ble det gjort i samarbeid med Idre fjellsameby i Sverige. Sammensetningen av skog og fjell gjør imidlertid Idre sammenlignbart med norske områder, hvor det lever bjørn nær tamrein.

– Vi har samme problematikk i Sverige. Også hos oss blir erstatningsordningen for tamrein gjennomgått på nytt basert på den nye kunnskapen som har kommet frem, sier Andersson.

Erstatning av tamrein til rovvilt i Norge

I Norge erstattes alle påviste og sannsynliggjorte tap av tamrein til rovvilt.
Erstatningene varierer noe fra år til år. I 2024 ble det erstattet 452 tamrein grunnet bjørneangrep, 86 prosent var kalv.
Nyfødte kalver er særlig sårbare for predasjon. Bjørnen fortærer dem raskt, slik at det etterlates få spor.
Det er utfordrende for reineiere å påvise både kadavre og bjørner i kalvingsområdene om våren. Tradisjonell reindrift innebærer å forstyrre flokken minst mulig i denne perioden.
Dette gjør det vanskelig å fastslå både hvor mange bjørner som er i området, og hvor mange rein de faktisk tar.

Les rapporten Bjørnens predasjon på tamrein - Sluttrapport fra Bjørn- og tamreinprosjektet i Idre

Kontakt: Ole-Gunnar Støen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.