Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Mange turister vil på tur i norsk natur. En undersøkelse av ordningen med Nasjonale turiststier viser at det er mulig å håndtere store besøksmengder med god tilrettelegging.

Nasjonale turiststier tilrettelegger godt for turisthorder

Preikestolen er en av de fem turiststiene som med sin spektakulære utsikt og store besøkstall har fått status som "Nasjonal turiststi". Foto: Helge Kjellevold.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 13 januar 2025

De fem turiststiene Besseggen, Fosseråsa, Kjerag, Trolltunga og Preikestolen har så langt fått kvalitetsstemplet «Nasjonal turiststi» i Norge, og flere har søkt om å bli det. De nasjonale turiststiene har til felles at de gjennom gode opplevelser og spektakulære attraksjoner tiltrekker seg et stort antall turgåere. Målet med ordningen er at stedene gjennom god planlegging og tilrettelegging skal tåle mye besøk uten å forringes, samtidig som de bidrar til lokal verdiskaping.

NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt om ordningen fungerer etter hensikten, og resultatet er publisert i rapporten «Besøksforvaltning av mye brukte stier».

– Vi ser at de stiene som har fått status som Nasjonale turiststier og fått midler gjennom ordningen, har tilrettelagt for de besøkende på en god måte som tar vare på både sikkerheten, opplevelsene til turgåerne og lokalbefolkningen. Det viser at besøksforvaltning fungerer, sier Maja Arnekleiv, avdelingsingeniør i NINA.

Sammen med kolleger har hun intervjuet mange som jobber med både de fem autoriserte stiene, seks stier som har søkt autorisering, og tre stier som har fått avslag. Det er alt fra personer i DNT og Røde kors, til nasjonalparkforvaltere, forvaltere fra kommunene, folk i SNO og Norsk villreinsenter.

Stipatruljer og andre tiltak øker sikkerheten

Blant tiltakene som er iverksatt finner vi alt fra sherpatrapper til stipatruljer som informerer og passer på at turgåerne er godt nok forberedt til å gå turene.

Noen av de bratteste, lengste og mest utfordrende stiene har opplevd mange leteaksjoner opp gjennom årene, og særlig en del utenlandske besøkende kan ha manglende forståelse for vær, utfordrende terreng og turlengde.

– Tiltak som bedre informasjon, forbedret sti, parkeringsvakter og stipatruljer som informerer og passer på at turgåerne er godt nok forberedt til å gå turene er spesielt viktige tiltak som øker sikkerheten, forteller Arnekleiv.

På veien opp mot Preikestolen er stien tilrettelagt for å skåne et myrparti. Foto: Helge Kjellevold.

Besøkshordene utfordrer allemannsretten

Informantene peker på manglende kunnskap om rettigheter og plikter blant de besøkende, og at det gir en rekke utfordringer og utfordrer allemannsretten.

– Flere av de vi snakket med etterspurte juridiske virkemidler for å regulere tilgangen til stien, da de ikke har anledning til å nekte noen å legge i vei selv om værmeldingen er elendig og utstyret mangelfullt, eller selv om en aktivitet truer naturverdier eller lokale interesser, sier Arnekleiv.

Trenger mer kunnskap om naturverdiene

Undersøkelsen avdekker at flere av informantene har begrenset med kunnskap om naturverdiene og hvordan disse er ivaretatt.

– Mange peker på slitasje på vegetasjon og terreng nær stien som en utfordring, men har mindre oppmerksomhet på forstyrrelse av dyreliv i nærheten, slik som rovfugler og villrein, forteller Arnekleiv.

Det er fokus på naturverdier på de stiene som har fått status som nasjonale turiststier. Generelt er det å få de besøkende til å holde seg til en tydelig og robust sti som informantene trekker fram som det viktigste tiltaket for å ivareta naturverdiene.

– Intervjuene gjør det tydelig at naturverdier bør få mer oppmerksomhet i besøksforvaltningen framover. Mange av informantene uttrykker et ønske om bedre forvaltning knyttet til naturverdiene, men begrenset økonomi og kapasitet gjør dette vanskelig, sier Arnekleiv.

Tilrettelegging koster, men fungerer

I rapporten konkluderer forskerne med at informantene opplever at besøksforvaltning har bidratt positivt for utvikling av Nasjonale turiststier.

– Ordningen gjør det mulig med langsiktig finansiering på effektive, men kostbare, sikkerhetstiltak og bygging av service-anlegg med toalettfasiliteter og søppelhåndtering, sier Arnekleiv.

Slike tiltak gir blant annet grunnlag for personlig kontakt med gjestene, noe som kan gi turgåerne en bedre og tryggere opplevelse, og samtidig bidra til ansvarlig bruk av naturen.

– Det er mange erfaringer som er nyttige å ta med seg fra ordningen også til andre mye besøkte steder. Besøksforvaltning er relativt nytt i Norge, men med det økende antallet turister i norsk natur, er det nå tid for å planlegge og tilrettelegge for å kunne ta imot de besøkende på en god måte som ivaretar natur og lokale interesse, avslutter Arnekleiv.

Les rapporten: Besøksforvaltning av mye brukte stier
Kontakt:
Maja Arnekleiv (hovedforfatter av rapporten)
Vegard Gundersen (prosjektleder)

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.