Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Et sterkt fagmiljø innen forskning på friluftsliv og ferskvann har i mange år kjennetegnet NINAs avdeling på Lillehammer. Etter 25 år spirer også flere andre fagfelt på avdelingen.

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 20 november 2024

NINAs avdeling på Lillehammer så dagens lys i 1999. Under navnet «Avdeling for naturbruk», jobbet avdelinga fra starten av mye med friluftsliv og samfunnsvitenskapelig forskning. Med årene har avdelingen også bygget opp en solid faggruppe på ferskvannsøkologi, samtidig som samfunnsforskningen fortsatt står sterkt.

– Forskningen innen disse fagområdene handler om hvordan naturen kan tas vare på samtidig som den både er en ressurs for oss mennesker, og også står i et sterkt press fra samfunnsutviklingen, forteller forskningssjef Kristin E. Mathiesen.

NINA-forskerne på Lillehammer jobber i dag bredt med mange tema, alt fra pollinerende insekter og salamandere til jegere, fiskere, økologisk økonomi, lokalkunnskap i naturforvaltningen og hvordan digitale verktøy preger vår bruk av natur, tilhørighet og sosiale liv.

Barn i naturen, hyttebygging og villrein

Bruk av naturen har vært en rød tråd helt siden oppstarten av avdelingen, med forskere som Odd Inge Vistad, Bjørn Petter Kaltenborn og Øystein Aas om bord fra start.

NINA Lillehammer har lenge vært ett av de sterkeste fagmiljøene i landet innen forskning på friluftsliv, og har forsket mye på friluftsliv som et gode, hvordan få folk ut i naturen, gode arenaer for friluftsliv, og også barn i naturen.

– Vi har blant annet forsket på barns bruk av natur og dokumentert at fri lek i naturen har hatt en kraftig tilbakegang de senere årene, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen.

De senere årene har forskerne også jobbet en del med arealkonflikter, samt problemer med forstyrrelser, slitasje og forsøpling i kjølvannet av turisme. De har blant annet forsket på effekter av hyttebygging, og jobbet for å finne gode løsninger for at mennesker og villrein skal kunne sameksistere.

Fritidsfiske, vannkraftutbygging og restaurering i ferskvann

Ferskvannsøkologi og fritidsfiske har alltid vært et viktig fagområde for avdelingen. Avdelingen har i tillegg til økologer hatt forskere som har jobbet i skjæringspunktet mellom økologi og samfunnsfag, og som har bidratt til økt kunnskap om betydningen av fritidsfiske og fisketurisme, både for hver enkelt fisker og for samfunnet.

Fra midten av 2000-tallet har det blitt jobbet mye med konsekvenser av vannkraftutbygging og andre inngrep i innlandsvassdragene, men også med å finne de gode avbøtende tiltakene for fisk og folk.

– I dag jobber vi mye med overvåking av både elver, innsjøer og reguleringsmagasin, og et mål for framtida er å arbeide enda mer med restaureringsprosjekter og prosjekter som faktisk bidrar til et bedre vassdragsmiljø. Vi ønsker også å øke kunnskapen om arter som historisk sett har fått lite oppmerksomhet i norsk fiskeforvaltning, forteller NINA-forsker Jon Museth.

Jobber med lokale problemstillinger i et globalt perspektiv og vice versa

Avdelingen teller i dag over 30 ansatte, fordelt på forskere, teknikere og doktorgradsstipendiater.

– Det er et bredt og mangfoldig arbeidsmiljø med ansatte både fra Gudbrandsdalen og kollegaer som representerer mange ulike nasjonaliteter, sier Mathiesen.

Avdelingen har alt fra unge nyansatte med masterutdanning og spesiell kompetanse innen ulike typer feltarbeid, til seniorforskere som leder og deltar på forskningsprosjekter finansiert fra lokalt eller nasjonalt næringsliv og industri, nasjonale prosjekter finansiert av Norges forskningsråd, og internasjonale prosjekter finansiert fra EU.

– Vi har et mål om at all vår forskning skal handle om lokale problemstillinger (som ferdsel i verneområder) i et globalt perspektiv (folkehelse og naturtilgang), og globale problemstillinger (for eks. klimaendringer) i et lokalt perspektiv (flom og rasfare), forteller forskningssjef Kristin E. Mathiesen.

Feirer med å invitere til en aften Inn i naturen

For å feire 25 år på Lillehammer, inviterer avdelingen til en aften Inn i Naturen torsdag 21.november på Lillehammer bibliotek og litteraturhus.

– Vi gleder oss til å vise noen korte smakebiter på noe av den forskningen vi har gjennomført her ved NINA Lillehammer. Vi vil fortelle litt om hvordan naturen har påvirket oss mennesker, og hvordan vi mennesker har påvirket naturen, forteller Mathiesen.

Hele programmet finner du her.

Etter foredragene blir det en samtale mellom Kristin E. Mathiesen og Christian Steel (Forskningsdirektør i NINA og tidligere generalsekretær i Sabima) med refleksjoner rundt hva forskninger, og hvordan forskning er viktig for samfunnet.

Besøk avdelingssida på nina.no for å følge med på hva som skjer på NINAs avdeling på Lillehammer. Der finner du blant annet de ferskeste nyhetssakene om forskningen ved avdelingen.

Kontakt: Forskningssjef Kristin Evensen Mathiesen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.