Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

I prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått» samarbeidet NINA-forsker Zander og et journalistteam fra NRK om å kartlegge nedbygd natur i Norge. Det banebrytende samarbeidet vant i går Forskningsrådets innovasjonspris.

NINA-forsker Zander Venter og NRK-journalister vant Forskningsrådets innovasjonspris

Vinneren av Forskingsrådets innovasjonspris i 2024 gikk til et innovativt samarbeid mellom aktører som ofte har kontakt, men som sjelden samarbeider; forskere og journalister. Foto: Jonatan Hiis Ånestad

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 27 november 2024

Forskningsrådet deler hvert ut innovasjonsprisen til noen som har brukt forskning strategisk i innovasjonsarbeidet sitt. I år gikk prisen til seniorforsker Zander Venter i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NRK-journalistene Mads Støstad, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby og Su Thet Mon. Gjennom prosjektet «Norge i rødt, hvitt og grått», samarbeidet Venter med journalistene om å avdekke endringer i arealbruk gjennom bruk av satellittbaserte kart og kunstig intelligens.

– Jeg er veldig rørt over anerkjennelsen. Det var selvfølgelig et team, inkludert mine kolleger i NINA, som gjorde det mulig. NINAs kompetanseutviklingsordning og kultur rundt samarbeid, åpenhet og fleksibilitet var grunnleggende for at jeg kunne gjennomføre saken med NRK, sier en glad Zander Venter.

Norunn Myklebust, direktør i NINA, gleder seg også over prisen:

– Gratulerer Zander! Gratulerer også til NRK og til kollegene i NINA! Kombinasjonen kompetanse, kreativitet og mot sammen med grunnbevilgning gir innovasjoner!

Juryen begrunner valget av vinner slik:

«Vinnaren av Forskingsrådets innovasjonspris i 2024 går til eit unikt og innovativt samarbeid mellom aktørar som ofte har kontakt, men som sjeldan samarbeider, nemleg forskarar og journalistar.

Ved hjelp av satellittbaserte kart og kunstig intelligens (KI) har vinnarane kartlagt, studert, følgt og presentert arealbruk i Noreg i perioden 2017–2022.

Dette er første gong det har komme fram så omfattande og detaljerte data om miljøendringar i Noreg. Kunstig intelligens og opne satellittdata frå ESA vart eit avgjerande verktøy i å prosessere dei enorme datamengdene som låg i satellittbileta, og dette gjorde det mogleg å visualisere endringar i landskap og areal. Dei prisvinnande journalistane gjorde dei oppsiktsvekkjande dataa synlege: Noreg har mista minst 79 kvadratmeter natur per minutt dei siste fem siste åra.

Journalistane formidlar ikkje berre forskingsfunn, men har jobba saman med forskarane for å skape og analysere data, noko som markerer eit skifte i korleis datadrivne historier blir produserte og formidla.

Datasettet har vore ope tilgjengeleg, og publikum vart inviterte til å bidra med å verifisere og supplere funn. Dette demokratiserer forskinga og gir høve til å delta aktivt, noko som er sjeldan i både forsking og journalistikk.
Kommunikasjonen av forskingsfunna har skapt eit veldig folkeleg engasjement og har gitt over ein million sidevisningar og over 1800 artiklar i norske medium som viser til prosjektet direkte.

Ved å kombinere langsiktig forsking og vitskaplege tilnærming, nye teknologiar og journalistisk historieforteljing, har vinnarane sett ein ny standard for bruk av opne data, KI, samarbeid på tvers av fagområde og folkeforsking. Prosjektet viser ikkje berre potensialet KI har innanfor natur- og miljøovervaking, men også viktigheita av å gjere metodane og funna på forskingane tilgjengelege for avgjerdstakarar og allmenta. »

Les hele saken om prisutdelingen på nettsiden til Forskningsrådet.

Les mer om historien bak tallene og hvordan teamet jobbet (nyhetssak fra nina.no)

Norge i rødt, hvitt og grått (NRK)

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.