Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Innavlen blant fjellrevene må reduseres for at den sterkt truete arten skal bli i stand til å stå på egne bein i Norge. I vinter settes 29 valper ut på Hardangervidda og i Sylan for å bidra med nye gener i bestandene.

Nye gener skal få fart på fjellreven
Denne hvite fjellreven tjuvstarter på de andre valpene som ble satt ut på Hardangervidda fra avlsstasjonen. I bakgrunnen fra v. Olaf Bratland fra Statens Naturoppsyn (SNO), NINA-forskerne Kristine Ulvund og Craig Jackson og Tore Larsson fra SNO. Foto: Avlsprogrammet / NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 31 januar 2025

20 fjellrever fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal er nettopp satt ut på Hardangervidda. Snart får ytterligere 9 et nytt hjem i Sylan på grensa mot Sverige. Felles for disse bestandene er problemer knyttet til innavl. Det kan føre til at størrelsen på valpekullene går ned, og at færre individer overlever. Håpet er at økt genetisk mangfold skal gi flere fødsler.

– Derfor setter vi nå ut fjellrev som ikke er i nær slekt med de som allerede lever der, sier seniorforsker Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA).   

Den effektive bestanden er for lite effektiv

Data fra Hardangervidda viser at antall individer økte jevnt etter at Avlsprogrammet for fjellrev begynte å sette ut valper der i 2014. Da var arten så godt som utryddet fra fjellområdet, mens bestanden nå er estimert til å være rundt 40 voksne individer. Problemet er at det forskerne kaller den effektive bestandsstørrelsen ikke holder tritt med økningen i antall individer.

– Den effektive bestandsstørrelsen er et mål på hvor genetisk robust en bestand er. Den påvirkes blant annet av hvor stor andel av voksne fjellrever som bidrar til å få unger, og dermed fører genene sine videre, forklarer genetiker Øystein Flagstad i NINA.

I 2018 begynte den effektive bestanden å stagnere. I dag er den estimert til å bestå av om lag ti fjellrever.

Den blå kurven viser estimat på antall voksne individer i Hardangervidda-bestanden, basert på fangst- gjenfangst av DNA. Den oransje kurven viser estimatet på effektiv bestandsstørrelse. Kilde: NINA

Den blå kurven viser estimat på antall voksne individer i Hardangervidda-bestanden, basert på fangst- gjenfangst av DNA. Den oransje kurven viser estimatet på effektiv bestandsstørrelse. Kilde: NINA

Tenker mer langsiktig

I begynnelsen handlet avlsprogrammet mest om å reetablere flere delbestander av fjellrev. Selv om langt de fleste delbestandene i Norge vokser, ser vi samtidig høy risiko for innavl.

– Målet er at fjellreven skal kunne stå på egne bein etter hvert, uten at vi trenger å avle fram og sette ut rev. For å lykkes, må vi gi fjellrevreven et best mulig utgangspunkt gjennom å bygge bestander med høy genetisk variasjon og sikre at hver bestand har flere ubeslektede stamfedre og -mødre sier Flagstad.

Siden starten i 2005 er 494 valper fra avlsprogrammet for fjellrev satt ut i den norske fjellheimen. Det inkluderer de ni som snart er på plass i Sylan. Ved årtusenskiftet var det kun mellom 40 og 60 voksne fjellrever igjen i hele Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland). I dag er det omtrent ti ganger så mange.

Den blå fjellreven viser rumpa til kameraet og fyker ut av buret og ut på Hardangervidda. Foto: Avlsprogrammet / NINA.

Den blå fjellreven viser rumpa til kameraet og fyker ut av buret og ut på Hardangervidda. Foto: Avlsprogrammet / NINA.

Nøye utvalgte områder

Områdene hvor valpene settes ut er nøye utvalgt. Tidligere prioriterte forskerne og forvaltningen områder hvor det var få eller ingen fjellrever fra før. Nå er de mer opptatt av å styrke allerede eksisterende bestander.

– Både Hardangervidda og Sylan er i utgangspunktet relativt store kjernebestander av fjellrev, men trenger at flere individer bidrar til reproduksjonen. Valpene som ble født i avlsstasjonen i fjor sommer har gener som vil øke mangfoldet i disse områdene, forklarer Jackson.

Avlsprogrammet for fjellrev henter avlsdyr fra ulike fjellområder i Norge. Det sikrer at den gjenværende genetiske variasjonen i den fennoskandiske fjellrevbestanden bevares og er representert i revene som settes ut fra avlsprogrammet. Nye avlsdyr blir fanget inn fra det fri når det er behov for det.

Like store som foreldrene

I januar-februar er valpene i avlsstasjonen på Sæterfjellet omtrent 8 måneder gamle. På dette tidspunktet er de like store som foreldrene og i stand til å klare seg på egenhånd. Da blir de fanget inn.

– Alle valpene får en helsesjekk og parasittbehandling. Deretter blir de transportert til fjellområdet der de skal slippes fri. Fjellrevene blir satt ut ved kjente fjellrevhi som vi vet har blitt brukt av fjellrev tidligere, forteller NINA-forsker Kristine Ulvund.

Avlsprogrammet er en helt sentral del av arbeidet med å bevare fjellreven. I kombinasjon med støttefôring, har vi klart å reetablere flere og større delbestander fra sør til nord i Norge og til og med bidratt til reetablering av en fjellrevbestand i Finland. Prosjektet finansieres av Miljødirektoratet og driftes av NINA.

To hvite og to blå fjellrever er klar for sin nye tilværelse på Hardangervidda. Håpet er at de skal bidra til at den sterkt truete arten bli i stand til å stå på egne bein. Foto: Avlsprogrammet /NINA

To hvite og to blå fjellrever er klar for sin nye tilværelse på Hardangervidda. Håpet er at de skal bidra til at den sterkt truete arten bli i stand til å stå på egne bein. Foto: Avlsprogrammet /NINA

Kontakt:

Craig Jackson

Øystein Flagstad  

Les mer om Avlsprogrammet for fjellrev  

Se Avlsprogrammet i bilder

Les rapporten Fjellrev i Norge 2024 

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: