Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Norge, Sverige og Finland styrker samarbeidet over landegrensene for å redde fjellreven. Nytt er at svenskene skal samle DNA fra fjellrev med samme metode som i Norge.

Nytt nordisk samarbeid for å redde fjellreven
Samarbeidet for å redde fjellreven styrkes over landegrensene i et nytt prosjekt. Foto: Anne Mathilde Thierry, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 31 mai 2024

– Systematisk innsamling av genetisk materiale på svensk side gir et skikkelig løft for arbeidet med å overvåke fjellrevbestanden. Å sikre genetisk mangfold i delbestandene, blant annet gjennom å sette ut fjellrev, er like viktig som å øke antall rev, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Felles genetisk overvåking vil for eksempel gi et mye bedre grunnlag for å beslutte hvor tiltak bør settes inn for å knytte delbestander sammen, og hvor fjellrevvalper bør settes ut for å bidra til å bedre den genetiske helsa. Det vil styrke fjellrevbestandens mulighet til å overleve i lang tid framover.

Grensesprengende prosjekt

Takket være midler fra det grensesprengende EU-programmet Interreg Aurora er det mulig å sette i gang nye tiltak i det nordiske samarbeidsprosjektet Felles Fjellrev. På høyfjellet og tundraen i de tre samarbeidslandene beveger fjellrev seg uhindret over landegrensene. For å følge fjellrevens utvikling kreves derfor internasjonal utveksling av informasjon og kunnskap.

Det er bare et par år siden fjellreven var utdødd i Finland, men takket være utsetting på norsk side og støttefôring har arten klart å reetablere seg i landet igjen. Siden starten på 2 000-tallet har antall voksne fjellrever i de tre landene økt fra 40-60 til ca. 550 i dag.

Kartlegge fjellrevens bevegelser

I prosjektet vil fjellrevens bevegelser dokumenteres ved hjelp av GPS-sendere, DNA-prøvetaking av ekskrementer og viltkamera utplassert på fôrautomater og hi. Den innsamlede informasjonen gjør det mulig å evaluere pågående tiltak. Det gir mulighet for å følge fjellrev som settes ut i Norge, som like gjerne kan komme til å vandre til Finland eller Sverige og etablere seg der. GPS-merking er ett av tiltakene som nå er aktuelle på norsk side.

– Vi har fått finansiert radiomerking av noen av revene som skal settes ut, men venter på tillatelse fra myndighetene. Signaler fra GPS-sendere vil gi mer informasjon om hvor fjellreven vandrer og etablerer seg. Det vil gjøre det enklere å få et helhetlig bilde av status for arten, forteller seniorforsker Craig Jackson i NINA.

Flaggskip for klimaendringene

Arten fjellrev er utpekt til et såkalt flaggskip av Verdens naturvernunion (IUCN) for å dokumentere klimaendringene. Når klimaet endres, påvirkes fjellrevens tilgang på byttedyr, men i menneskenes fotspor følger også konkurrerende arter som rødrev. For å øke fjellrevens muligheter i konkurransen, skal forskerne i prosjektet se på muligheter til å begrense utbredelsen av rødreven med søkelys på alternativer til felling.

– Jakt på rødrev er blitt en måte for å kartlegge forekomst av sykdommer og parasitter hos fjellrev. Prøvetakingen av ekskrementer og døde dyr som skjer i prosjektet, gir oss bedre forutsetninger for å forebygge eventuelle utbrudd av sykdom som kan sette fjellrevbestanden tilbake, sier prosjektleder David Bell i Felles Fjellrev, hos Länsstyrelsen i Norrbotten

Informasjon kan hjelpe mot rødrevens spredning

En spesielt viktig sak for prosjektet er å kommunisere hva besøkende og beboere i fjellrevens omgivelser kan gjøre for å forhindre at rødreven trekker opp og inn i høyfjellet. Det finnes en tydelig sammenheng mellom rødrevens framgang og menneskelig infrastruktur i fjellet.

– Samtidig er det ikke allment kjent at det gagner rødreven, på bekostning av fjellreven, når vi etterlater oss matrester, slakteavfall, fiskeslo og trafikkdrepte dyr, sier Eide.

Ressurskrevende tiltak for å unngå utryddelse

Etablerte tiltak, som for eksempel jakt på rødrev og støttefôring av fjellrev, krever mye ressurser. Fjellrevens situasjon krever samtidig at slike tiltak fortsetter på både kort og lang sikt. En viktig del i prosjektet er derfor å evaluere eksisterende tiltak og samarbeidsformer for å minimere kostnadene og få mest mulig fjellrev igjen for pengene.

Prosjektet gjør det mulig for forskerne å samarbeide tettere med svenske og finske kolleger på regionalt nivå. Slik drar de veksel på hverandres erfaringer i enda større grad en tidligere. På svensk side skal de forsøke å sette opp pinner rundt enkelte fjellrevehi for å begrense ørnens mulighet til å ta valper. Etter modell fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal plasseres pinnene så tett at ørnen ikke greier å lande.

Image

Kontakt Nina E. Eide

Les mer om prosjektet Felles Fjellrev

Les mer om fjellrev på nina.no

Høring på felles handlingsplan for fjellrev for Norge, Sverige og Finland i 2024-2028 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: