Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

På dagtid tilpasset trekkfuglene seg vindturbinene på Guleslettene

Guleslettene mars 2021. Foto: Anna L. K. Nilsson

Tekst: Bjørg Bruset. Publisert: 7 mars 2023

Guleslettene vindkraftverk med 47 turbiner ble satt i verk i 2021. Guleslettene Vindkraft AS ble som en del av konsesjonsvilkårene pålagt å undersøke om det foreligger konflikt mellom vindkraftverket og trekkfugl. Etterundersøkelsene ble påbegynt i mars 2021, og avsluttet i oktober 2022.

Summen av menneskeskapte farer

Turbinene på Guleslettene dreper både stasjonære og trekkende fugler, men selv etter å ha justert for eventuelle feilkilder for hvor mange døde fugler som er funnet, er dødeligheten sammenlignbar med tilsvarende studier. Trekkfuglene er utsatt for mange farer på sin vei, mange er naturlige, men det er også svært mange menneskeskapte farer. Noen av disse farene, blant annet vindkraftverk både på land og på sjø, er etablert på så kort tid at fuglene ikke har kunne tilpasse seg det nye luftrommet.

- Trekkaktiviteten er fortsatt høy etter utbyggingen, det ble faktisk registrert flere radarspor i etterundersøkelsen enn før utbyggingen. Fuglene trekker derfor sannsynligvis gjennom området i like stor grad som før vindkraftverket ble bygget, sier Anna Nilsson, prosjektleder og forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

-For bestandsutviklingene for de ulike artene av trekkfugler er det ikke et enkeltstående vindkraftverk som kommer til å avgjøre sårbare arters fremtid, det er den samla menneskeskapte belastningen, vindkraftverk inkludert, som kommer til å være utslagsgivende for om arter påvirkes eller ikke, konkluderer Anna Nilsson.

-Vindkraftverk kan også innebære en barriere for trekkende fugl som må endre fluktruten og derfor må fly lenger, noe som kan medføre økte energetiske kostnader, men som ikke er rett fram å måle bestandseffektene av, sier Anna Nilsson.

Fugleradar med sporing i alle retninger

Deler av vindkraftverket ble overvåket med en fugleradar, og det ble avdekket at flere millioner fugler passerer igjennom vindkraftverket hvert år. De fleste fuglene trakk på natten, hvor enkelte netter på høsten hadde flere hundre tusen passeringer kun innenfor det området av parken som radaren dekket.

Radaren var i drift vårsesongen 2019 før vindkraftverket ble bygget, samt vår- og høstsesongen 2021 etter at vindkraftverket ble satt i drift. Den genererer spor til enkeltindivider og flokker av fugl, og følger dem igjennom vindkraftverket. Både retningen og hastigheten til hvert enkelt individ eller flokk kan følges over tid, og man kan se etter endringer i adferd over tid.

En sammenligning av radardata fra vårsesongene i for- og etterundersøkelsene viste at fuglene som passerte Guleslettene om dagen trakk høyere etter utbygging enn før turbinene var på plass, og at flere fugler også endret trekkretning i møte med turbinene i vindkraftverket. Dette tyder på at noen av fuglene aktivt unngår å fly gjennom vindkraftverket.

Fugletrekket om natten gikk derimot på samme høyde både før og etter utbygging, det tyder på at nattrekkende fugler kanskje ikke har samme muligheter til å oppdage hinder i lufta framfor seg, og at disse derfor er mer utsatt for kollisjon enn dagtrekkende arter. På Guleslettene foregikk hoveddelen av trekket på natten (86 %).

Foto: Arild Breistøl.

Flest spurvefugler

Det ble i to år søkt etter turbindrepte fugler med trente hunder. Det ble funnet totalt 105 drepte fugler de to årene, 31 om våren og 74 om høsten. Hver turbin drepte mellom null og fem fugler i året. Hoveddelen av de drepte fuglene som ble funnet var spurvefugl, ikke uventet siden spurvefugl utgjør mesteparten av de forbitrekkende fuglene over land. Det ble funnet fem fugler av rødlistede arter, fire heilo Pluvialis apricaria og en stær Sturnus vulgaris.

Spurvefugl er tallrike, men de er små og kan være utfordrende å finne i søkene etter kollisjonsdrepte fugler. De fleste vindkraftstudier vil finne få eller ingen drepte spurvefugler. Siden hundene på Guleslettene var dyktige til å finne mindre fugler selv i utfordrende værforhold, ble det designet et eksperiment med utlegging av døde fugler for å estimere hvor stor den faktiske turbindødeligheten var. Større spurvefugler som stær og trost var klart lettere å finne (74 % ble funnet) enn mindre spurvefugler som rødstrupe og heipiplerke (17 % ble funnet), selv for godt trente hunder. Basert på dette estimerte vi at 400 fugler samlet sett ble drept i løpet av etterundersøkelsene 2021-2022 (341 små spurvefugler, 45 større spurvefugler, samt 14 store fugler). Dette tilsvarer 0,77 drepte fugler per turbin og undersøkelsesmåned, eller 0,62 drepte fugler per produsert GWh. Det understrekes at dette er et estimat for vår- og høstsesongen, og inkluderer ikke sommer eller vinter.

Les rapporten: Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. & Systad, G.H.R. 2023. Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk. NINA Rapport 2228. Norsk institutt for naturforskning.

Kontakt: Anna Nilsson

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.