Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Samme hai kan stå bak flere ulike angrep på mennesker og være et såkalt «problemindivid». I stedet for masseutslakting av hai etter et haiangrep, anbefaler forskerne mer målrettede tiltak som å fjerne individet.

Tigerhai. Foto: Shutterstock

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 16 desember 2024

NINAs forskning på store rovdyr på land tar et skritt ut i havet, når vi deltar i et internasjonalt forskningsprosjekt på hai.

Vi har tidligere studert angrep på mennesker av brunbjørn og ulv i Skandinavia, og leopard i India. Det er bredt akseptert at rovdyrbestander på landjorden av og til kan inneholde «problemindivider» som angriper mennesker flere ganger. Dette fenomenet har aldri blitt demonstrert hos hai, før nå.

Angrep flere ganger

Ved hjelp av bilder av hai som angriper eller viser aggressiv adferd mot mennesker, og DNA-analyser av innsamlet slim fra bittsår etter angrep, har et internasjonalt forskningsteam dokumentert at samme hai gjentatte ganger har bitt eller vist aggresjon mot mennesker.

– For første gang har vi dokumentert at det det finnes såkalte problemindivider hos hai, som står bak gjentatte angrep på mennesker. Det åpner døren for mer målrettede svar på haiangrep enn dagens løsninger som ofte innebærer å drepe alle haier i området. Ved for eksempel å fjerne problemindivider kan vi redusere risikoen for mennesker, samtidig som vi beskytter haibestandene, forklarer John Linnell, seniorforskeren i NINA som har deltatt i studien.

Tre haier med problematisk adferd

Haiangrep på mennesker skjer sjeldent, med cirka 100 rapporterte tilfeller hvert år over hele verden. Under 15 prosent av dem har et dødelig utfall.
I studien som nylig er publisert i Conservation Letters (lenke) viser forskerne til tre ulike haier som hadde problematisk adferd. Alle tre haier tok livet av mennesker.

DNA fra bitt etter haiangrep i det karibiske hav indikerte at en enkelt tigerhai var ansvarlig for to uavhengige angrep. Bildebevis fra Costa Rica bekreftet at en tigerhai utførte flere angrep på mennesker. I det egyptiske Rødehavet, viste bildegjenkjenning at en enslig hvitfinnet hai var involvert i flere aggressive møter med mennesker.

– Alle disse haiene møter kriteriene for å være problemindivider. De hadde uvanlig adferd sammenlignet med resten av populasjonen, de var involvert i gjentatt fiendtlig adferd mot mennesker og beit eller prøvde å bite mennesker i sannsynlige fiendtlige forsøk, forklarer Linnell.

Ikke onde haier

Denne nye kunnskap endrer en tidligere oppfatning om at gjentatte angrep fra hai på mennesker skyldes grusomme haier som har fått smaken på mennesker.

– Problemhaier som angriper flere ganger betyr ikke at det er noe grusomt og ondt med dyret. Haier har en mangfoldig diett og vurderer om nye objekter er potensielle bytter ved å bite i dem. Ellers friske individer som er litt modigere enn andre til å prøvesmake kan da få en positiv opplevelse og begynne å gjenta handlingen. Det utvikles til en problematisk adferd for oss mennesker, forklarer Linnell.

Anbefaler fast prøvetaking av bittsår

Det er ikke kjent hvor mange haiangrep med dødelig utfall som utføres av såkalte problemindivider. Forskerne anbefaler at det tas prøver av bittsår for å bedre forstå viktigheten av dette fenomenet og øke muligheten for å identifisere disse dyrene.

– Vi burde rutinemessig hente inn DNA fra bittsårene etter angrep for å fastslå art og individet som står bak, og for å legge til rette for en mer målrettet forvaltning. Det kan bidra til å avgjøre om selektiv fjerning og ikke-dødelige strategier, som droneovervåking, kan erstatte skadelige, ikke-selektive masseutryddelser som en strategi for å redusere risiko for haiangrep, sier Linnell.

Vil endre forvaltningen

Miljøbevisste forvaltningsalternativer for problemindivider varierer fra å forhindre vannaktiviteter, som for eksempel svømming og surfing i deres leveområder, til å fjerne individet. Forskerne innrømmer at det siste vil bli utfordrende i havet.

– Denne artikkelen er den ferskeste i en serie hvor vi gradvis har bygd opp argumenter og dokumentasjon for å prøve og endre forvaltningen til å bli mer selektiv. Det er ingen tvil om at prosessen underveis har utløst stor kontrovers i haiverdenen, avslutter Linnell.

Les hele artikkelen her:
2024_Clua et al. - First Evidence of Individual Sharks Involved in Multiple Predatory Bites on People

Lenker til tidligere artikler i serien:

Individual shark profiling: An innovative and environmentally responsible approach for selectively managing human fatalities

Selective removal of problem individuals as an environmentally responsible approach for managing shark bites on humans

Kontaktperson i NINA:

John Linnell, seniorforsker i NINA

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.