Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Tilbakegang for bestander med lav ungeproduksjon kan bremses noe av at de voksne lever lenger.

Reproduksjon reduserer lundenes overlevelse ved høy alder

Reirforsvar, matsanking og oppfostring av ungen er krevende. En lunde på Hornøya tar en hvilepause mellom slagene. Foto © Tycho Anker-Nilssen

Tekst: Camilla Næss. Publisert: 6 mars 2023

En fersk studie av miljøbetingede aldringseffekter på lunde ble nylig publisert i Journal of Animal Ecology. Ved hjelp av lange tidsserier med overvåkingsdata fra tre lundekolonier har forskerne studert forskjellen i aldringseffekt mellom bestander som har erfart svært ulike forhold for reproduksjon.

Miljøforholdene påvirker

En rekke studier av overlevelse i dyreriket har dokumentert at sannsynligheten for å overleve avtar med alderen. Denne aldringseffekten har det engelske navnet «senescence», og er sterkest for arter med rask livshistorie. De fleste sjøfuglene langs norskekysten har en langsom livshistorie, med sen kjønnsmodning og få egg i hvert hekkeforsøk, og de har derfor en relativt lav senescence. Flere av disse artene er også spredt over store geografiske områder, både i og utenfor hekkesesongen, og de ulike bestandene av hver art opplever derfor ulike miljøforhold gjennom års- og livssyklusen. Med dette som utgangspunkt har flere forskere fra SEAPOP medvirket i en studie på senescence hos lunde (Fratercula arctica).

– Miljøforholdene i sjøfuglenes leveområder påvirker kontinuerlig individenes evne til overlevelse og reproduksjon, og balansen mellom disse vitale ratene i bestanden, forklarer Tycho Anker-Nilssen, som initierte studien.

– Vi forventet derfor å finne forskjeller i senescence mellom lundebestander som er ulike både med hensyn til leveområder og hekkesuksess. Siden lunder er monogame og deler oppgavene knyttet til oppfostring av ungen, forventet vi samtidig liten eller ingen forskjell i senescence mellom kjønnene innen samme populasjon.

Lange dataserier

Forskerne brukte et 31 år langt datasett med parallelle merking- og gjensynsdata for lunder i tre kolonier: Isle og May i Nordsjøen, Røst i Norskehavet og Hornøya i Barentshavet. Disse koloniene har hatt svært ulik bestandsutvikling og hekkesuksess gjennom perioden overvåkingsdataene strekker seg over, og var derfor velegnet for denne studien. Som en indikasjon på miljøforholdene i hekkesesongen benyttet forskerne lundenes produktivitet, mens vinterindeksen for den nordatlantiske oscillasjonen (wNAO), en indeks på mellomårsvariasjoner i klimaet i Nordøst-Atlanteren, ble brukt som indikator på miljøforholdene utenfor hekkesesongen.

Bekreftet teorien

Det var ingen klare effekter av wNAO på lundenes senescence, men resultatene fra analysene bekreftet forskernes antagelser.

– Vi fant store forskjeller i ratene for senescence mellom bestandene, men ingen større forskjell mellom kjønnene, forteller Anker-Nilssen.

Kolonien på Røst, som hadde den laveste ungeproduksjonen, hadde også den laveste raten for senescence. Effekten av aldring på bestandens utvikling var altså mindre på Røst enn i de to andre koloniene.

Et steg videre

Resultatene viser at miljøforholdene påvirker sjøfuglenes aldring ulikt. Dette bidrar til forståelsen av hvordan variasjoner og endringer i klima påvirker bestandene. Tycho Anker-Nilssen oppsummerer slik:

– Studien gir viktig kunnskap for å kunne beregne bestandenes levedyktighet mer presist. Fortsatt vet vi lite om hvordan balansen mellom overlevelse og reproduksjon i ulike bestander av samme art virker inn på artenes levedyktighet på større skala i tid og rom. For å få en grundigere forståelse av dette må vi sammenligne mange flere bestander over stor skala i tid og rom.

Les artikkelen: Raising offspring increases ageing: Differences in senescence among three populations of a long-lived seabird, the Atlantic puffin

Kontakt: Tycho Anker-Nilssen

Slitasjen utenfor lundenes reirganger sier noe om aktivitetsnivået. Foto © Tycho Anker-Nilssen

Artikkelforfatter

Erlend Lorentzen / SEAPOP

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.